[Sweetflower]

Opprinnelig lagt inn av megselv, her.

Det er det jeg kommer på nå at jeg har lagd og min sønn på 3 år har ikke spist noe av dette.

Ok.. da kan jeg se en mulig årsak. Vet ikke om det kan være det samme, men min sønn hadde tilnærmet spisevegring for en periode da han var mellom 2 og 3 år. Først ble det sett litt på som trass, så tenkte vi at han rett og slett ikke likte maten. Men.. etter hvert begynte vi vel å se på alt rundt oss og hvordan ungen vår hadde det. Meget kort fortalt hadde vi en ganske stressende hverdag med logistikk av 2 barn + 2 arbeidende foreldre, som alle andre sikkert, og som storebroren hans taklet fint. På den tiden jobbet jeg ekstremt mye og var mye borte. Ungen min ble tynnere og tynnere, og vi var hos lege uten å finne noe. Så fulgte jeg magefølelsen.. og fikk sykmelding en periode for å tilbringe _tid_ sammen med sønnen min. Det var det han trengte.. Han hadde et behov han ikke kunne sette ord på, han hadde det ikke bra på sin plass i familien og forsøkte å si ifra på sin egen måte, ved å protestere via andre kanaler. Det er ikke alltid man trenger å tolke det ungene gjør bokstavelig, det kan kanskje være en reaksjon på noe helt annet.

Vet ikke om noe av dette kan være til hjelp eller nytte overfor ditt barn, men kanskje noen uansett kjenner seg igjen Jeg valgte å ikke mase noe med maten i det hele tatt, lot ham få styre det selv. Lot ham få være med og lage mat.. finne sakte tilbake til matglede. Men tro meg - jeg hadde IKKE orket det om jeg ikke hadde hatt en god lege som tok min magefølelse på alvor...

Masse lykke til!!