|
Sv: Tror jeg har gitt meg jeg...
Det at barn ikke spiser er vanskelig. Minstemann var så plaget av astma da han var 1 - 2 år at han ikke greide å spise. Man blir bekymret og det jeg gjorde var å gi han det han faktisk spise litt av for at han ihvertfall skulle få i seg noe mat.
Det er ikke bestandig den tankegangen er riktig. Det er bedre at ungene får seg litt næringsrik mat enn noe mer ikke-næringsrik mat.
Man kjenner sitt barn og sine barns problemer best selv, men det kan være lurt å snakke med andre barn som har samme problem, kanskje de har noen gode løsninger som man ikke tenkte på?
Jeg fant løsningen i Semper velling i Sverige. Fullkornsvelling uten sukker og tilsatt vitaminer. Dette greide han å svelge til tross for pusteproblemene og det ga ham mer styrke som igjen var positivt både for matutvikling og for helsen generelt.
Det kan være en hard kamp å få barnet til å spise, ett lite skritt feil og ukers jobbing er strøket bort.
Samtidig må man prøve å slappe av slik at man ikke overfører bekymringene til barnet og hele matsituasjonen blir stresset og en krigssone.
Det er mange gode råd man kan komme med og jeg fikk og gode råd. Samtidig kjente jeg at jeg hadde piggene ute mot å ta i mot rådene, jeg var sliten av bekymring og mente at de som ikke hadde gått mine sko kunne vite hva jeg snakket om.
Barn som ikke spiser er et følsomt tema og mange mener noe om dette. I etterkant ser jeg at alle gode råd var godt ment, samtidig så var det viktigste jeg lærte at man ikke skulle lage mange forskjellige retter til middag eller andre måltider. Det man skulle gjøre var å ikke blande for mye, men presentere en og en ting og så ren mat som mulig. Kjøttmiddager ble i steden for lapskaus og til minsten så ble det malt og gitt på flaske.
Nå er han snart 4 år, men fremdeles får han velling på flaske når han er tett og ikke har ork til annet enn å trekke den pusten han trenger. Jeg får høre at nå er han for stor for flasken, men for meg er det viktig at gutten får i seg næring som er sunn og som hjelper kroppen hans.
Jeg tror konklusjonen er at man må finne sin vei, sine løsninger når barn ikke spiser pga sykdom, men samtidig må vi ikke glemme å ta i mot råd, selv om det ofte kan føles som kritikk.
Jeg fostår at du Millsi synes situasjonen nå er vanskelig og kanskje du heller skulle konsentrere deg om å kutte potet, ris og brød for deg selv, så kan du gå videre når du har mer energi og mer kontroll på maten til gutten din.

|