[megselv]

Opprinnelig lagt inn av Nannah, her.

Jeg skal ikke kverulere...veit ikke hva problemet består i og det skyller du heller ikke noen forklaring på..prøver bare å si at mange unger er vanedyr...og vill helst ha bare det de har bestemt seg til å like...har selv en "tanteunge" som levde på fiskeboller og tomatsuppe til hun va nesten voksen så jeg vet at det ikke alltid er lett..

hvordan din unge har det vet bare du...men la ikke hele familien få sære matvaner pga han...kanske går d bedre m han etterhvert og om du ikke gjør no nummer av det

lykke til videre på lavcarbo ialf...ikke gi deg!!

Dette problemet vil ikke gå over før han får en operasjon, han er ØNH-barn og sliter VELDIG! Det triste er at ingen har oppdaget dette før nå og han har antagelig alltid vært det, og han har nok utviklet sære matvaner i forbindelse med dette og det er jeg veldig lei meg for, men det viktigste er at han nå blir bra, så får jeg ta opp kampen med variert mat når han er frisk for ikke snakke om mer mat, for de mengdene han spiser nå er ingenting og skryte av og altfor lite for en så aktiv gutt.
Og hele familien er bare meg nå, hvertfall matmessig. Når jeg og mannen bodde sammen synes jeg det var koselig og lage middager og selvom gutten ikke spiste satt jeg hvertfall og spiste sammens med noen. Nå blir det liksom, her er DIN mat, så har mamma SIN mat her også skal vi bare lage grøt til veslajenta. Og for meg er altså dette veldig slitsomt. Klarer ikke forklare det noe bedre jeg altså. Andre ville sikkert ikke opplevd dette slik som meg for vi er forskjellige alle sammen. Men å være alene med 2 barn hvor den ene omtrent er syk før han rekker å bli frisk og nå ei lita jente som har vært syk av og på i 2-3 mnd gjør at det er ikke så mye overskudd utover å prøve å henge med i svingene på alt som skjer og begge krever individuell oppmerksomhet, søvn er vel også en faktor som hadde vært greit om var eksisterende.
MEN det må jo komme lettere tider Optimist er jeg fortsatt selvom jeg synes det er slitsom, og jeg vet at alt blir letter med litt tid, operasjon og mannen flytter til oss