[MorStine]

Opprinnelig lagt inn av Pastill, her.

Lurer på hvor du tok jernviljen fra jeg. Hvordan du har klart å ikke sprekke.. om du har sprukket ofte evt. :jupp:

I det heletatt: Hvordan har du klart å holde fokus?

Der fant jeg spørsmålene dine ja, da blir det lettere å svare
Jernviljen kom dumpende ned en tiradag (22/5). Jeg satt og leste tilfeldig i en tråd på FP om ei som hadde ett barn med cøliaki og diabetes og spurte om råd. Iset- kost og oppskriftsdronningen la inn en link til dette forumet. Jeg hadde da holdt på siden nyttår med å prøve å få av meg noen kilo ved å trene hver morgen, telle kalorier osv. tok av 4 kg på 5 mnd som var på vei på igjen på dette tidspunktet, litt demotiverende...
Jeg leste først på blodtypedietten, men fant kjapt ut at det ikke var noe for meg, så da falt øynene på ketolyse. Hørtes jo nesten litt skummelt ut, men etter å ha lest en time på forumet bestemte jeg meg. Gikk inn på ketolyse.no og bestilte produktene, og på bokkilden og bestilte boka. Tjuvstartet den dagen, og merket da etter to dager at jeg var i ketose, pga svetting og ånden
Så da jeg fikk boka, leste jeg den ut op halvannet døgn, helt oppslukt. Og etter det har det ikke vært noen sak. Jeg gikk ned 4 kg de to første ukene også javnt og trutt nedover.
Jeg hadde ett ufrivillig opphold i juli da jeg ble veldig dårlig, lå på sykehus (uten lavkarbomat) og lå rett ut hjemme i ti dager etterpå. Jeg hadde planlagt å la ketolyse bli hjemme da jeg dro på ferie uka etter dette og det gjorde jeg, og sprakk- bigtime... Gikk opp 5 kg på to uker, og merket det GODT på de nye klærne. Men var fast bestemt på at det skulle av KJAPT etter vi kom hjem. Kom hjem natt til 5. august, og da startet jeg igjen med det samme, og det var til min store overraskelse ikke nOE problem å starte pån igjen. Og søndag 12. november hadde jeg gått ned 6 kilo igjen, altså de 5 jeg fikk på i ferien + en til Det var en pangstart etter en mnd ute av ketose... Så gikk høsten og kiloene gikk av en etter en. Og i september stoppet det opp, og de siste 4 kg satt godt, men de har nå endelig blitt borte de også. Jeg har mistet 102 cm rundt mage, rompe og begge lår, har ikke målt andre steder...
Alle klærne jeg har tatt vare på(masse only og veromoda) passer meg nå og er tom litt løse. Levis-buksene fra 10 år tilbake, som jeg ALDRI hadde drømt om å kunne bruke igjen, passer... Ja, den ene har jeg jo på på bildene jeg tok i går...

Nå gjenstår bare resten av livet på lavkarbo, og oppstramminga. For de som har spurt om jeg har trent mye Niks, ikke en dritt. Har vel ikke engang gårr tur de to siste månendene... Føler at jeg ikke rekker, så dette har ikke vært resultat av noe trening nei, ei heller mosjon *måbliflinkere*

Ang spørsmålet til Pastill ang sprekker, så har jeg kun hatt denne i sommer, og den planlagte i bryllupet. Men jeg velger å høre på kloke Gerd og si at det ikke kalles sprekk, men endel av livet. Man skal ha lov til å unne seg det i slike situasjoner. Og det var jo målet mitt å gå ned til det bryllupet...

En siste ting; Jeg har i en viss grad helseangst, dvs at jeg er veldig redd for å bli alvorlig syk, at jeg ikke slal få oppleve å se barna mine vokse opp ol. Det er vel noe de fleste er redd for, men til tider er jeg livredd kreft. Og siden min sykdomshistorie i sommer slet jeg veldig med det, var mye nedfor og nedstemt. Kjente så mange rare symptomer i kroppen min som MÅTTE være noe galt... Så kom jeg til å tenke på her om dagen, at jeg var jo uten ketolysetablettene i lang tid. For nå, når jeg har brukt dem i en mnd igjen har jeg ikke hatt EN eneste tung dag. Så antakelig så var det mangel på ett eller annet som gjorde meg nedfor, har lest at (tror det var) kalium er viktig for at man ikke skal være deprimert ol. Husker ikke helt om det var det, men en av de tingene vi tat med de tablettene var det iallefall. Så jeg skal i allefall fortsette på de


Aquarius; Ang det om jeg har gitt meg selv en påskjønnelse, så har jeg ikke det rent fysisk, men du verden, det å kunne føle seg sprek igjen, passe inn i gamle klær som er like fine har vært en stor gave til meg selv. Jeg har fått helsa mi tilbake Og skal ha hele livet foran meg med en god helse og slank kropp Så kan jeg heller ønske meg noe fint av mannen til jul...

Dette ble jaggu langt