[indi]

Huske hvor forventningsfull jeg også var! Kjempespennende! De tre-fire første dagene syns jeg var litt rare, hadde litt hodepine, og kroppen kjentes som den var fra en annen planet... Var tung i beina og orket nesten ingenting, men det varte ikke. Spiste masse grønnsaker i tillegg til posematen, og var aldri sulten! Er veldig glad i sopp, så kantarellsesongen har vært en superfordel for meg iår!
Vekten gikk nedover med en gang, det var nesten så jeg kunne kjenne det fra dag til dag. Klærne satt løsere, og magen sank liksom innover. Nøt å ligge i sengen på morgenen og kjenne på magen
Kjøpte ikke vekt selv før nå nettopp, tenkte jeg ikke skulle bli så stressa på veiing og slikt, det er ikke sunt å måle gram opp eller ned fra dag til dag (slik jeg gjør nå)...
Etterhvert ble det mer og mer hardkjør på trening, jeg liker å trene, og klarte mer når kiloene forsvant. Nå trener jeg 4-5 ganger i uken, mest spinning men og styrke. Drar med folk fra jobb, venner eller familie, så trening er faktisk det mest sosiale jeg gjør for tiden! Og det har resultert i tre kg økning (målt for fire uker siden) i muskelmasse!
I gjennomsnitt har jeg gått ned litt over et kilo i uken, vet om de som har rast ned adskillig fortere enn det i de første fasene på ED, men tenker lite på det... tenker litt på hvordan jeg sleit en gang for lenge siden med å gå ned, spiste bare kjipe grønnsaker, var sulten konstant, dritsur på alt og alle, og hadde en kropp som alltid bare var trøtt! Og klarte maks et halvt kg ned i uka! Nå klarer jeg å se for meg at dette skal gå bra, at det skal vare, og at det faktisk er en ny livsstil som får fram det beste i meg.
En annen betraktning... Jeg er typen som stiller spørsmål ved alt. For eksempel, den ED-omeletten som smaker så utrolig skrekkelig vondt, hvorfor kan jeg ikke heller spise et egg eller to? Og hvorfor er grønn paprika lov i ubegrensede mengder, mens rød ikke er det? Og avocado, som er det eneste jeg savner, hvorfor kan jeg ikke spise det... bare litt? Regner med der er mange som kjenner seg igjen i sånt, men jeg bestemte meg for å bare slutte å tenke slik... Og tenkte at dette har noen allerede tenkt på før, og at der er en grunn til at det er sånn! Og at min jobb i dette er å være snill pike og gjøre akkurat som jeg får beskjed om, følge oppskriften... og bortsett fra at vin smaker veldig godt innimellom, så klarer jeg det Tror det er viktig!
Nå håper jeg at motivasjonen fortsetter å vokse mens kiloene forsvinner, litt halvredd for at jeg skal være så fornøyd med meg sjøl før jeg er i mål, at jeg gir opp! Men foreløpig er jeg kjempeoptimist!

Oppdatere oss på hvordan det går da dilly