[SkinnyToBe]

Opprinnelig lagt inn av KrissiFontaine, her.

Kjære deg. Skjønner følelsen, det er fort gjort å skrive noe som kan misoppfattes og skape unødig støy. Men det er en voksen og tilgivende gjeng her inne, og vi ønsker deg bare det beste.

Og jeg forstår at det er lett å miste troa og fokus når du ikke føler at du kommer noen vei. Men en ting er helt klart, hvis du gir opp (og lar wienerbrødet vinne) så har du gjort akkurat det; gitt opp. Og da vil du aldri nå målet ditt.
Når jeg har lest igjennom mange innlegg her inne, så ser jeg at lavkarbo/ketolyse ikke er en vidunderkur, som virker likt for alle. Vi har alle forskjellige kropper som fungerer på forskjellig vis. Derfor tror jeg at kuren virker forskjellig fra person til person. Noen må vente lenge før de ser resultater, mens andre er heldigere og får kjapt resultat. Som du selv opplevde første gangen.
Min tanke er at lavkarbo ikke er en kur, men en livsstil. Det nytter ikke å kjøre en lavkarbo kur, for så å gå tilbake å spise masse karbohydrater igjen. Da vil jeg være like langt - og kiloene vil komme krypende tilbake. Og helsa vil lide. Det ønsker ikke jeg. Dette har et langt perspektiv; resten av livet. Og det er flere veier til Rom. Kanskje er ikke Ketolyse den beste måten for deg, kanskje du bør roe helt ned (som Gerd sier), og ikke fokusere så mye på om du er i Ketose eller ikke.

Det viktigste redskapet du har er hodet og kroppen din. DU må bestemme deg for hva du ønsker og hva som passer for deg. Og når du har bestemt deg, så hold på planen uansett. Ikke bruk vekta som verktøy for å finne ut om du når målet ditt eller ei - men føl på kroppen din hva som er riktig eller ei. Så kommer det slike dager som du har nå, der alt føles forgjeves og til ingen nytte. Sånne dager har jeg og. Da klarer jeg å vende det døve øret til. Jeg hører stemmen i hodet mitt som sier at dette aldri går bra, og at det ikke hjelper etc. Det er tøffe dager, men jeg bestemmer meg for å komme meg gjennom dagen og velger å håpe at neste dag blir bedre. Og ofte blir den det.

For deg og kroppen din sin del, så håper jeg ikke du gir opp. Fordi jeg ikke tror at du egentlig ønsker det, og fordi jeg har tro på at du kan nå målet ditt. Du har en tøff periode, og vi her inne vil gi deg all den støtte vi har muligheten til. Men du må gå veien.

Stor oppmuntringsklæm!

Krissi

Tusen takk. Dere er snillere med meg nå enn jeg fortjener.
Det er fryktelig når vekta nekter å høre etter.
Jeg er også i den troen at lavkarbo er en livsstil, og jeg har levd på generell lavkarbo mellom kurene mine.
Jeg får bare fokusere på at jeg har klart å ikke gå opp i pausene mine, og håpe at det snur snart.