[Gerd]

En gammel mann bor alene på en gård. Han skriver til sin eneste sønn Rune, som sitter i fengsel:
Min kjære sønn Rune!
Jeg har det ikke så bra for tiden. Det ser ut til at jeg ikke vil dyrke mine egne poteter i år. Jeg begynner å bli for gammel til å spa/vende den lille potetåkeren i hagen. Skulle ønske du var her, for jeg vet du ville ha ordnet det for meg.
Hilsen pappa
En drøy uke senere får bonden dette svaret:
Kjære pappa!
Du må ikke grave i hagen, for det var der jeg gravde ned likene.
Hilsen Rune

Neste morgen velter det inn med folk fra Kripos og fra lensmannskontoret på gården. De graver opp hele hagen, men finner ikke en døyt! De ber bonden om unnskyldning og drar sin vei. Ikke lenge etter mottar bonden et nytt brev fra sin sønn:
Kjære pappa!
Nå kan du bare sette poteter. Det var det beste jeg kunne få til her jeg sitter.
Hilsen Rune