[Gerd]

Opprinnelig lagt inn av Lollypop!, her.

Bare for å gi litt tillegssinfo.
For 5 år siden flyttet jeg til trondheim pga at jeg satset på sprangridning, og var vel forholdsvis god. Jeg kom inn på en satsningsgruppe mot landslaget, og vi hadde treninger med olympiatoppen. Sprangridning er tung jobbing (selv om det ikke ser slik ut for de som ikke har peiling), og det var hardt stallarbeid i tillegg til styrketrening og intervalltrening (løping i bakker) hver dag. Jeg mistet desverre hesten min for 1,5 år siden (han ble syk og måtte avlives). Jeg var VELDIG glad i den hesten, og hadde ikke hjerte til å kjøpe ny med en gang. Dermed fant jeg og mannen min ut at det passet fint med en familieforøkning, og vi har nå altså en liten jente på 8 mnd.

Da jeg trente som verst hadde jeg alikavell noen kilo for mye.
Treneren sa det ikke direkte, men han lot meg forstå at det var en ulempe i min situasjon. Mer trening vil altså ikke hjelpe for mine ekstra kilo. Jeg startet jo med det før jeg begyndte slanking.

Etter svangerskapet sitter jeg igjen med alt for mye, og etter å ha prøvd mye så holdt jeg på å gi opp. Dro meg selv langt ned i depresjoner, og ble sykemeldt fra jobb. Så gav jeg S.B et forsøk etter råd fra en venninne, men det var så komplisert. Gikk da over på Ketolyse.
Lille meg hadde ikke fått med meg at det var eksklusivt for de med BMI over 30. Endelig gikk jeg litt ned, men jeg skjønner jo at det kanskje ikke var så smart alikavell. Det er jo i følge dere ikke det jeg trenger. Takk takk. Dropper ut herifra nå.

Nå er det ikke bare ketolyse som er lavkarbo. Det finnes flere alternativer. Og du har på flere av trådene dine fått råd, gode råd også. Også om å fortsette på ketolyse.

..........................

Som jeg svara deg på ene tråden: Jo mindre kilo man har å gå ned, jo saktere går det. Man må ha tålmodighet, det har i vertfall jeg måtta lært meg. For uansett hvor mye man ønsker, håper, tror og vil gå ned i vekt, så er det til slutt kroppen som bestemmer tempoet.