[Glykemia]

Hei...
Har leste alle innleggene her om hypothyreose og har funnet mye trøst i å se at flere har de samme symptomene som er så altfor velkjente for meg.
Nå skriver ikke jeg denne tråden på egne vegne egentlig, selvom jeg har en vag mistanke om at jeg selv også kan være hypo... Men, det dreier seg om min kjæreste gjennom 5 år. Om han, og vi, ikke får en eller annen form for hjelp til å utrede hans sykdom slik at han blir bedre er jeg redd for at forholdet vårt kommer til å ryke. Jeg orker rett og slett ikke mer... Har mer enn nok med egne plager og sykdommer egentlig og hans tilstand i tillegg...jeg vet rett og slett ikke mine arme råd...
Jeg har foreslått for han at han kan snakke med legen sin om Armour og jeg prøver motivere han til dette, men jeg merker jo at det ikke går ordentlig inn hos ham. Han orker jo ikke komme seg til legen nesten engang. Han er SÅ dårlig!!
Dette er nå 5. jula at jeg går rundt og er redd det ikke blir noe jul fordi han ikke orker hverken noen forberedelser eller selve feiringen, og denne usikkerheten har jeg med meg hele tiden iforhold til hva enn det er vi skal eller prøver planlegge. Han orker så ekstremt lite, er alltid zombie, tett i huet, hoven under øynene, rød og blank og fjern i øynene, blek og dradd i ansiktet, iskald på hendene, veldig lav puls, vil bare sove, føler han er i et tåkehav, klarer knapt se tv, nesten ikke lese noen ting, ingenting sosialt, får ikke sove tiltross for at han er zombie samtidig som han kan sove stående, blir veldig ofte svimmel når han reiser seg opp, er utrolig distre, har mye vondt i hodet...altså, jeg kan bare fortsette og fortsette...
Han vil nok ikke sette særlig stor pris på at jeg tar opp hans sykdom i dette forum, eller noe annet for den sakens skyld. Men, jeg er bare så fortvilet og vet ikke hva jeg kan gjøre og trenger gode råd... Jeg opplever at han bare blir dårligere og dårligere, og nå er det 4 år siden sykdommen ble oppdagetog behandlingen med thyroxin begynte.Han har også Hachimotos (eller hvordan det nå skrives) Har prøvd å få han til å forstå at et lavkarbokosthold kanskje kan hjelpe noe, men føler ikke jeg når inn og at jeg bare sliter meg ut til ingen nytte. Han har ikke jobbet siden vi ble sammen og har problemer i forhold til trygd og trygdekontor også. Dette er ting han ikke under noen omstendighet har forutsetning for å klare å ta tak i og prøve og ordne opp i og hva dette resulterer i sier seg jo selv...noe som igjen bare er med på å gjøre alt enda verre!
Selv går jeg på rehabilitering og har foran meg også utredning for evnt reumatisme. Har ikke mye krefter selv men skjønner jo såpass som at jeg må gjøre noe, selvom han ikke vil at jeg skal... Noen som har noe å bidra med? Takknemlig for svar...
(huff, tør nesten ikke poste dette...han ville IKKE likt det...)
En, to, treeeeee...trykker på "Legg inn ny tråd"...NÅ!