[wander]

Takk for svar.

Det er ganske godt å se han nå, ja. Det er som to forskjellige gutter. Og det bare etter et par uker.

Han er mye hos besteforeldrene sine, og jeg måtte snakke med dem. De mistet sønnen sin (faren til gutten min) for et par år siden, så de er temmelig ettergivende og elsker barnebarnet til vanvidd og ser sønnen sin i sønnesønnen - så det var vanskelig å snakke med dem om dette. De tok det personlig at jeg snakket om overvekten hans og å kutte poteter (som er alfa og omega hos dem) og brød (som er hjemmebakt og derfor litt sårt å kutte)

De ble litt irriterte og var redd for at gutten skulle utvikle anorexi og bli for tynn osv osv...

Da blir jeg litt oppgitt, jeg...

Nå kom han akkurat hjem fra skolen, og er i kjempeform...