[Villemo]

Ja jeg skjønner godt hvordan du har det. Det er grusomt å bare stå i stampe. Med "vanlig" kur har jeg stått stille hele dette året, selv med trening, veldig sunn mat og vilje av stål. Derfor ville jeg prøve Ketolyse...

Det med at psyken må være med vil jeg svare et rungende ja til. Det har jeg fått bevist igjen og igjen. Men selv om den er med, kan vi alle, dessverre kan du godt si, oppleve platåer. Det er visst helt vanlig.
Prøv å forkusere på hvor uendelig flink du har vært, hvor godt du gjør deg selv og si noe pent til deg selv hver dag. Kanskje det etter en stund vil gjøre at du begynner å bli positiv igjen.

Ellers vil jeg sterktanbefale en liten dagbok der du skal skrive minst 5 ting du har blitt glad eller følt deg lykkelig for, i løpet av dagen. Det skal skrives i senga, for å få en positiv slutt på dagen. Det er utrolig hvor det virker. Jeg har gjort det i mange år. På tunge dager kan man bla seg tilbake og se alt det fine man har å være glad for. Det er så lett å glemme i en hard og stresset hverdag.

Jeg håper du finner et brød du kan spise siden du savner det sånn. Det må være helt fælt å ha det sånn. Huff! Min fulle sympati. Jeg kommer nok dit jeg og en gang. Jeg er jo nokså ny.

Stå på, du er flott og flink!

Klem Villemo