[Nille]

Jeg er helt enig med Begod. Det er jo litt rart at noen syns at maten/kaka smaker bedre om du spiser den også

Hos mor & stefar (som selv går på Lindberg) får jeg høre at jeg er "fanatisk" fordi jeg sier neitakk til vafler med rømme og fruktose syltetøy, - eller eplekake med krem (IKKE med fruktose). Vel, det er helst stefar da. Mor skjønner og strever litt sjøl stakkar -, fordi han "ikke er så nøye" men tar av likevel !! Når han byr på kake sier jeg, med svæææææære øyer "Jeg ???? Kake ????? Nei æ'rru gæær'n eller ?? Fanatiskere spiser ikke kake vel ???" Først ble han sur, - men nå flirer han bare. (merkelig nok slutter han ikke å by meg.....)

Hos venner er det som regel jeg som har med mat... til alle ( ). Jeg er vennekretsens offisielle kokke !! Og da blir det lavkarbo da !

Hos sønn lager HAN maten, og han vet hva mamma spiser, - men glemmer det av og til Jeg har som regel med dessert/kake selv....

Så var det svigers da...... Hun spør alltid "Når skal du begynne å spise normalt igjen da,, du har tatt av nok nå ??" Men som regel er det mat jeg kan spise der. har gitt henne beskjed om at hun ikke behøver gjøre noe spesielt for meg, - og det følger hun. Noen ganger er jeg heldig og kan spise alt, - andre ganger (som den minneverdige 17. mai med gravet laks (sukker) og fløtestuede poteter) er jeg ikke fullt så heldig. Det rare er at hun gjør alt hun kan for å finne passende mat når barnebarna (to niesene våre som også går på Atkins av og til) kommer på besøk..... men det, sier hun, er fordi de trenger det ! Jaja. Svigerinne (mor til niesene) passer alltid på at det er ting jeg kan spise. Til og med egen skål med pastasalat uten pasta og egen natreen søtet sukkerfri dessert og kake har hun laget til meg (blei helt rørt jeg).

Ingen maser på meg om maten mer. Og jeg lager uansett ikke noe nummer av det. Kanskje de ikke maser fordi de SER at jeg ser/føler meg 10 år yngre enn jeg var for et par år siden. Fordi huden min er milevis bedre og de ekstra kiloene er vekke ?? Vet ikke jeg ... Eller kanskje de bare er vatnt til det ?? Det er ikke noe tema lenger liksom.

Men på jobb, der er det stadig tema. Kommentarer som "men du kan da bare ta et lite stykkkake" går igjen HVER GANG det er kakeservering... og det er flere ganger i uka !! I dag skal en av de ansatte lage pastasalat til alle. Jeg ga beskjed i går om at hun ikke behøvde regne med meg, - siden jeg ikke spiser pasta... "Åjoda, i morgen kan du vel spise litt pasta!! - det er vel ikke sååå nøye. Eeeeen gang er vel ikke farlig". Jeg svarte bare høflig at nei, det er det jo kanskje ikke, takket for tilbudet og sa at jeg syns det var et flott tiltak, - men neitakk. Hun gikk hoderystende videre ! Men det er jo
hennes problem og ikke mitt da ! Fortalte det til sambo da jeg kom hjem, og han sa (sikert som sant er) at jeg ikke kan vente at alle skal skjønne hvorfor og hvordan jeg spiser. Jeg tør nesten ikke si at jeg blir sjuk av pasta, - men det blir jeg jo !! I ferien da jeg prøvde med på en pastamiddag var jkeg kvalm og uvell i flere dager etterpå !

Og hva er konkludsjonen min da ?? Samme som Begod, + at vi altså ikke kan vente at folk skjønner hva vi har gått igjennom/går igjennom for å nå målet vårt. At det å si neitakk (og gjøre andre litt forlegne) er en del av pakka ! Det blir en vane det også...
GOD JUL !!