[Kanel]

Jeg har som dere vet slanket meg mange kilo, og er nå fornøyd med mitt nye jeg.
Jeg spiser fremdeles mat med lite karbohydrater, har faste måltider og spiser lite utenom.
Målet mitt er å holde vekta fremover, uten å gå verken opp eller ned.
Føler meg fremdeles på "forskningsstadiet" når det gjelder hvilken mat, og hvilke mengder jeg kan spise uten at det legger seg på sidebena.

Nå er det jo snart jul og det kjevles og bakes rundt om i de fleste hjem.
Når man så kommer på besøk settes det frem mye godt og det forventes at man smaker på maten.
Ifjor kunne jeg med god samvittighet si nei takk, jeg var da halvveis i slankingen og hadde mange kilo igjen.
Det ble da vist stor forståelse for at jeg ikke ville ha noe, og jeg fikk mye ros for hvor standhaftig jeg var.

Nå er saken noe annerledes, jeg er slank, for ikke å si tynn og sier fremdeles nei takk.
Men da kommer det en regle om at jeg jammen må begynne å spise litt, at jeg har tatt av nok og er altfor streng med meg selv!
Kanskje det, men jeg har slitt med vekten i årevis og endelig nådd målet mitt.
Jeg har spist gode kaker i fleng i mine velstandsdager og vel så det.
Derfor ønsker jeg ikke å spise gode kaker for andres skyld.

Nå blir det slik at jeg kvier meg for å besøke andre rett og slett pga maten.
Noen synes det er ekkelt å sitte rundt bordet og spise mens jeg sitter med kaffekoppen min, men det gjør ikke noe at andre koser seg.
Jeg koser meg selvsagt innimellom jeg også, men da med mat som jeg synes er veldig god og har lyst på.

Dette var noen tanker fra meg i adventstiden, noen kjenner seg sikkert igjen.

Ha en fin førjulstid!