[Pc-snuppa]

Opprinnelig lagt inn av Lovehandle, her.

Jeg får på meg noen av klærne jeg ikke har brukt på 1,5 år (siden jeg var gravid med gutten min), men hvordan gjør dere andre slankere det med klær? Kjøper dere nytt underveis eller går dere med store, uformelige bukser etc? Er liksom så teit å kunne ta av beltet og bare gå rett ut av buksa uten å åpne en eneste knapp, om dere skjønner. Men det er vel heller ingen vits å kjøpe inn masse nytt?

Den her følte jeg at jeg bare MÅTTE svare på!
Men først:
GRATULERER så mye! Både med barnet, og at du har gått ned. Flott!

Jeg bestemte meg tidlig for at når jeg gikk ned (begynte på 106 kg og str. 52) så skulle jeg kvitte meg med klær som ble for store for meg etterhvert som kroppen krympet. Jeg valgte og gjøre det slik fordi det ga meg en mental fordel. Tanken om at :
"Jeg tar vare på denne buksa som er to nummer for stor jeg, tilfelle jeg skulle legge på meg igjen, så slipper jeg og begynne og kjøpe større klær..." , den appelerte ikke til meg. For da følte jeg at jeg ga meg selv tillatelse til og legge på meg igjen. At liksom sansynligheten for at jeg skulle ese ut igjen og gå tilbake til det gamle ikke-fungerende mønstret jeg har fulgt tidligere, den lå der så uskyldig på lur. Men den tanken eller "utveien" ville jeg bare ikke ha i hodet!!! Skulle jeg mot formodning (Mooooooooooot formodning!! Iiiik aldri meeeeer..), legge på meg igjen, nei da skulle jeg hæren fløtte meg værsågod kjøpe meg et nytt plagg som straff og ikke gå tilbake til de gamle "fillene" med store størrelser jeg hatet så inderlig! Og for meg har denne innstillingen om og kaste vekk det gamle og se fremover, hatt en veldig positiv mental effekt som har fungert som en motivasjonsfaktor på meg. Jeg ønsket og kvitte meg med de gamle tankemønstrene som har blitt innprentet i meg fra barnsben av, når jeg gikk over til lavkarbo. Da var det naturlig for meg også og kaste vekk de klærne som var for store og som jeg forbandt nettopp med de gamle tankemønstrene og det gale kostholdet som ga meg sykdom, overvekt og problemer. Det høres sikkert rart ut at det og utføre en slik symbolsk handling kan hjelpe på innstillingen, men for meg (og andre jeg kjenner ) har det faktisk vært en hjelp! Jeg hadde noen bukser som var nettopp to nummer for store. De lå omtrent og skrek i skapet at: "jeg ligger og venter her jeg, til du trenger meg neste gang jeg, trallalala...! "
Jeg kan fortelle at jeg fikk ikke fred før de var vekk. Neimen om jeg skulle tilbake til det der fengslet igjen! For det er nettopp slik jeg har følt det hele veien; jeg har vært fengslet i min egen kropp, og klærne var et symbol på det fengslet. Hvorfor skulle jeg ha de liggende i skapet til neste "soning" ??? Nei ellers takk.
Så kort sagt: (for jeg har visst ikke vært særlig kortfattet til nå, hehehe... ), for meg har det vært en befrielse og kunne kaste eller gi bort det jeg ikke passer lenger. Du får gjøre det som er riktig for deg, og når du finner ut av hva det er, så vil det hjelpe deg til og holde motivasjonen oppe.
Bare ønsker og legge til; bukser eller klær med strikk i stedet for fast linning osv, kan være en snare. For da merker du det ikke så lett hvis du eser ut, og da kan det gå litt tid før du oppdager det. Ikke alle er like flinke til og veie seg heller, og har man da klær som er med strikk i livet merkes det ikke. Og også, har man klær med strikk i livet merkes det ikke heller like godt når man går NED, for strikken den bare følger etter midjemålet den. Har man fast linning er det en motivasjon når man merker at: oj, nå sitter buksa løsere, trallalla...
Masse lykke til videre med ditt nye liv. Dette greier du!