[Thorwald]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

For meg er det forunderlig å mene at vitenskapen og tro på det guddommelige er i motsetningsforhold til hverandre.
At det ene skulle utelukke det andre.

Jeg er helt enig i at man ved hjelp av vitenskapelige modeller kan fremsette en hypotese og teste denne med ett eller annet resultat. På bakgrunn av dette kan man skape viten.

Jeg kan også være med på at man kan være åpen for at ting kan være på ufattelig mange forskjellige måter. Måter som vi mennesker ikke har evnet å skaffe viten om, eller innsikt i, frem til nå. Så langt er også jeg med.

Men å forelske meg i en hypotese, og dyrke den, TRO på den, få den til å spire og gro inne i hodet mitt. Og dette på en måte hvor det så opplagt tillegges noe mer til akkurat denne enestående vidunderlige hypotesen enn det det er grunnlag for. Det synes jeg at vi alle bør styre unna. Dersom det er noe i en slik hypotese, så vil det vise seg under testing på et tidlig tidspunkt og med et åpent sinn. Hvis ikke, vel så var det enda godt at jeg ikke basert mitt liv på den og ga den inflytelse.

Hvordan kan du forklare at dette koeksisterer i ditt verdensbilde?

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Einstein var vitenskapsmann for å studere det guddommelige skaperverket.

Det guddommelige skaperverket kan defineres på mange måter:
http://www.skepticfiles.org/atheist/eindoc.htm