[BiB]

Opprinnelig lagt inn av Thorwald, her.

... Men grunnen til at jeg kan påstå det er at enten så vinner jeg en ny mening, eller så vinner min mening ny vei. Uansett får jeg belyst problemstillingen fra flere kanter. Noe som etter min mening er flott, bla. siden det hindrer stagnasjon.

... Og slik jeg ser det, er neste nivå å få kartlagt hvorfor jeg skal tro på noe som det ikke finnes beviser for. Annet enn de jeg selv klarer å lage inni hodet mitt. Hva slags sannhet er det? Eller hva slags viten kan dette frembringe? Et annet spørsmål i dette er, hva skulle mitt motiv være for å tro på noe som ikke kan rotfestes i virkeligheten (med dette mener jeg at det bør kunne etterprøves)? Hvorfor skal jeg kullkaste en metode for å fremskaffe viten, som jeg vet fungerer, til fordel for en annen metode, som jeg bare tror fungerer? Hvorfor?

Er det ikke like sannsynlig at dette som det tros på, kan forklares med den viten som allerede er skapt?

Hei igjen!

Takk for inspirerende svar! Jeg ble så nysjerrig at jeg må spørre: Om du ikke vinner en ny mening, og du heller ikke opplever at din mening vinner en ny vei, er du da tilfreds og fortsatt mene rat du har vunnet, fordi det å belyse problemstillingen fra flere kante rer godt nok i seg selv? I så fall er jeg imponert. Må bare være dønn ærlig å si at da skiller du deg fra de fleste menn jeg har "diskutert" med

Så var det det med bevis igjen....He rkan jeg ikke tilfredsstille dine ønsker, jeg har ikke andre bevis enn de jag lager i hodet mitt som jeg for min del ser mer på som forklaringer enn bevis, jeg kan jo ikke bevise det, men har like fullt et behov for en forklaring.

En psykolog jeg kjenner sier at forkjellen på psykose og nevrose er at nevrotikeren bygger luftslott, mens psykotikeren flytter inn i dem. Det hadde vært mye enklere for meg om jeg ikke hadde kjent - eller fortalt- noen om det mange sikkert vil kalle både nevrotiske og psykotiske trekk hos meg (eks hjelperen som dels er ved siden av, dels integrert i meg). Jeg har ingen trang til å bli diagnostisert, som du har holdt deg for god til falle for fristelsen for (utad, i alle fall ), men vil bare understreke at det å "tro" på engler, hjelpere eller hva du vil kalle det ikke er mer mystisk for meg enn å tro på det jeg erfarer. Frøy har i så måte et svært interessant innlegg.

beste hilsen BiB