Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.
Du stiller deg så uforstående til at jeg hevder du mener åndelighet bør medisineres bort, og lurer på hvor jeg har det fra;
Her: for veldig mange, så forsvinner disse magiske følelsene når de får medisin. Merkelig nok. 
Ærlig talt. Skal du først quote meg så gjør det i det minste skikkelig da. Og ikke ta ting ut av sin sammenheng. Nå ble jeg faktisk litt skuffet over deg.
Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.
Når jeg leser det siste innlegget ditt og ser hvordan du reagerer på mine ytringer, så går det opp for meg at det sannsynligvis er sånn at du ikke er klar over hvor støtende og respektløse dine holdninger til åndelig innstilte mennesker ser ut til å være.
Nei, dette forstår jeg virkelig ikke. Jeg har mine meninger på samme måte som du har dine. Jeg gir utrykk for mine meninger på en ordentlig måte, uten bruk av ad hominem. Da må det være lov å stille spørsmålstegn ved påstanden om at mine holdninger er støtende mot åndelig innstilte mennesker. Er det ikke da rimelig å anta at du, med flere, reagerer negativt på at jeg fremlegger mine meninger. Mer enn måten jeg gjør det på? Har jeg oppført meg dårlig så kom gjerne med eksemplene, mulig jeg ikke er helt virkelighetsorientert her?
Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.
Jeg har null problemer med at du ikke selv tror på noe guddommelig.
Om jeg tror på noe guddommelig er faktisk litt avhengig av definisjonen.
Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.
Men du sier ikke bare at åndelighet ikke er noe for deg, at du ikke tror på det, og at du ikke skjønner at folk vil bruke tid på slikt.
Nei, du sier at åndelighet ( det å tro på noe som ikke kan sees, måles, veies, bevises) er en vrangforestilling.
Igjen blir dette er spørsmål om definisjoner. Men om man sier at man har flere valg, og at man kan velge mellom det som er verifiserbart og det som ikke lar seg verifisere, så velger jeg det som kan verifiseres. Jeg kan gjerne kalle dette for den retteste forestillingen, med den følgen at det som ikke er så rett, blir en vrangforestilling. Alle mennesker har vrangforestillinger, i forskjellige former og farger, uten at dette nødvendigvis defineres som sykdom. Men igjen, dette er jo et spørsmål om definisjoner.
Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.
Så du sier ikke bare et det mange har som et fundament i sitt liv er noe du ikke selv tror på - du sier at det er noe sykt. At det er noe folk utvikler i nød, og som en blindvei ut av psykiske problemer.
Jeg sier at det KAN være noe sykt og at det KAN være ut fra nød og at det fjerner fokuset fra det som er VIKTIGERE, nemlig virkeligheten.
Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.
Vel kan dette gjelde for noen - som det aller meste kan gjelde for noen.
Da er vi jo enige da. 
Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.
Men du trekker det altfor langt. Du baserer en generell teori kun på din personlige opplevelse.
Jeg fremmer mitt syn på saken. På samme måte som du fremmer ditt syn på saken. Du har jo heller ikke et fakultet i ryggen, så det er vel fair å si at vi er like gode på dette området.
Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.
Det er vanskelig for meg å skjønne at du ikke skjønner hvor respektløst det er å kalle det aller mest meningsfulle i andres liv for en vrangforestilling, og at "disse magiske følelsene forsvinner når man får medisin".
Det er nå uansett min mening. Beklager om det er sårende å høre, men jeg mener det like vel. Det er realiteten, og den må vi forholde oss til. Jeg mener også at det må være lov til å gi utrykk for slike meninger i et diskusjonsforum som dette, uten at voksne mennesker skal bli støtt fordi andres meninger om livsfilosofiske spørsmål tråkker en litt på tærne. Såpass takhøyde må det jo være? Det er jo ikke slik noen tvinges til å følge med i denne tråden.
Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.
Noen kan leve i et skadelig ekteskap ( vold, f.eks), men likevel bli fordi man er overbevist om at "han elsker meg jo".
Men så når de er ute av dette forholdet, vil det stå klart for henne at det var ikke kjærlighet - det var noe skadelig.
kan hun så trekke den slutningen at også alle andre som lever i ekteskap og tror de elsker hverandre lever på en løgn? Er all kjærlighet en illusjon fordi hennes var det?
Nei, naturligvis ikke. Hva var poenget ditt?
Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.
Å flykte inn i religion og dyrke dette på en overdreven og usunn måte som en følge av psykiske problemer er selvfølgelig høyst uønskelig og skadelig. Det kan være en blind vei, det kan gjøre det verre.
Nettopp.
Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.
Men dette er jo et sært tilfelle - de aller fleste har ingen psykiatrisk diagnose. Så at du bygger din teori med et så smalt og lite allmenngyldig utgangspunkt er ufruktbart.
Det er mulig. Men jeg har allerede høstet frukter. Jeg har lært nye ting gjennom denne tråden, så helt bortkastet har det ikke vært.
Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.
Mange kan også ha et begrenset syn på åndelighet, og automatisk tenke utdatert kristendom eller religion utøvd på en måte som er skadelig for individet.
Moderne åndelighet er noe helt annet. ( Med moderne åndelighet, tenker jeg på Holisme. Les gjerne på siden til William Bloom, eller www.holisme.no)
Ok, takk for linken.
Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.
Jeg tenker at et åndelig behov er et høyst naturlig og FRISKT behov. ( Ikke et sykt behov, eller som en manisk og panisk løsning på psykisk sykdom).
Hvorfor kan ikke dette like gjerne være et sykt behov?
Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.
Når vi lytter innover, får vi kontakt med vår kjerne, vår sjel. Og der ligger også kontakt med det guddommelige.
At vi kan få god kontakt med oss selv er jo greit. Men hvilken guddommelighet kommer man i kontakt med, og hvordan kan man med sikkerhet vite at det er det det er? Kan det ikke like gjerne være en naturlig tilstand fremkallet gjennom meditasjon?
Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.
Det er ikke en flukt - det er heller det motsatte. Det er å være i kontakt med det som er sant, ekte og kjærlighet til seg selv og andre.
Man kan gå inn i seg selv og finne både kjærlighet, sannhet og annet. Men man kan også være virkelighetsorientert og finne disse samme tingene med utadrettet virksomhet.
Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.
Når jeg er bevisst på det åndelige aspektet i tilværelsen, gjør jeg klokere valg, har mer omtanke for meg selv og andre, kjenner nærvær i øyeblikket mye sterkere, og kjenner en sterkere kjærlighet.
Hvordan kan du vite at dette ikke bare er noe som du tror?
Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.
At du hevder at slike følelser - det mest verdifulle jeg har - ville blitt borte med medisiner.
Kjærlighet og sannhet blir ikke borte med antipsykotika. Det er en evt. psykose som forsvinner.
Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.
( mao. at det er noe sykt, noe som bør medisineres bort) er i aller høyeste grad respektløst.
Beklager at jeg har andre meninger enn deg.
Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.
Jeg tror jeg har forklart meg så godt som jeg er i stand til. Så om du fortsatt stiller deg uforstående til min reaksjon på dine holdninger, må jeg nok kaste inn håndkleet.
Det gjør jeg.
Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.
Men det er vel uansett like greit å la andre slippe til!
Det er meget mulig.