[Zoë]

Opprinnelig lagt inn av Sirene, her.

Men jo, jeg kjenner en del psykiatere og psykologer, og mange er villige til å kalle religiøse forestillinger og gudstro for vrangforestillinger. Men vi går stille med det, for religiøse følelser krever jo nettopp respekt.

I øvrigt synes jeg diskusjonen lider under en uklarhet mht hva som egentlig menes med åndelighet. Utgangspunktet "engler" er jo en henvisning til overnaturlige skapninger på linje med gud, satan, spøkelser og julenissen. Og så er det snakk enn den form for åndelighet, der består i å søke mulighetene i eget sinn og i forhold til andre mennesker. Dette kan jo gjøres uten å måtte forklare noe ved hjelp av noe overnaturligt. Fenomener som hypnose og meditasjon kan gi mange mennesker gode åndelige opplevelser. Dette er muligheter som finnes i os i og med at vi er mennesker, og vi kan, hvis det skulle være interessant, studerere virkningene ved hjernescanning eller EEG. Jeg synes disse ting er fult tilstrekkelig, og jeg er ikke interessert i forklaringer ved hjelp av overtro. Det er ikke nødvendig.

Hvis dette innlegg ikke er så særlig respektfult, så er det i det minste ærligt. Jeg er litt trætt av å være så respektful, at jeg ikke kan si min mening.

Jeg tror ikke mennesker med en gudstro er spesielt storforlangende når det gjelder å bli møtt med respekt!
Alle ønsker vel å bli tatt på alvor og møtt med respekt.
Du liker sikkert heller ikke i å bli latterliggjort, vil jeg tro.

Jeg er ikke opptatt av å ha rett.
Det jeg ER opptatt av, er menneskets ansvar for å finne balanse og mening i eget liv.

Sirene; er du psykolog? Da har vi jo i tilfellet gjort et scoop hva denne lille avsporingen av diskusjonen dreier seg om! For du mener virkelig at mange psykologer i fullt alvor og med sin faglige tyngde hevder at gudstro er vrangforestillinger?

Det er et særdeles kontroversielt synspunkt.

Jeg vil tro at det er lett å skille mellom et sunt menneskes åndelighet og gudstro ( noe som fungerer som et POSITIVT aspekt i tilværelsen for den det gjelder), og et menneske med en psykisk forstyrrelse, som luller seg inn i psykotiske vrangforestillinger ( noe som ikke kan kalles åndelig i det hele tatt, men som tvertimot virker negativt på personens evne til å fungere i livet).

Det er mange som mener at "åndelighet" er et så veldig uklart begrep.
Åndelighet er troen på at det finnes noe større enn oss selv - en guddommelig kraft.
Hva dette konkret inneholder for den enkelte er så mangt - og slik skal det være.
Det er mange veier til Rom - og mange veier til å få kontakt med det guddommelige i seg selv.

Du er ikke interessert i forklaringsmodeller utover det vitenskapen har å tilby.
Da har du tatt et valg for hva som er riktig for DEG i DITT liv.

Er det ikke like selvfølgelig at andre har akkurat like stor rett til å finne ut hva som føles riktig for DEM i DERES liv?

Det er jo forståelsen av dette, som er respekt.

Å uttrykke egne meninger uten å samtidig fordømme andres er viktig - og nødvendig for å fungere sammen med andre mennesker på en god måte.

Forøvrig er jeg enig med Nille i det hun sier.

Og jeg synes jo absolutt at dette er en viktig og interessant debatt.
Jeg har ikke tatt del i den for å bli enig med noen, eller overbevise andre om at jeg har rett.

Å utveksle meninger og livsanskuelser er en ypperlig arena for å utvikle forståelse og respekt.

Vi vet ikke alt noen av oss.
Det er jo som kjent slik at jo mer man får vite, jo mer blir man klar over at man ikke vet. Og det er da nettopp det som gjør tilværelsen spennende og utviklende for oss alle sammen!