[quote=Zoë;315786]Det var du som brukte ordet "trygg" i forbindelse med den materielle, vitenskapsforklarte verden - det var derfor jeg brukte ordet for å gi uttrykk for at jeg skjønner at med din historikk kan det være trygt at alt er håndripelig
Hvor og når har jeg brukt ordet "trygg" i en slik betydning?
Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.
Og du er ikke alene om se slik på det.
Av og til kan det føles slik... 
Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.
Jeg tror mange setter en stopper for egen åndelig utvikling fordi det er utrygt å endre perspektiv på tilværelsen.
Men utviklende - og nødvendig, etter min mening.
Jeg er helt enig med deg i at utvikling er uhyre viktig både på individuelt og interplanetarisk nivå. Men dette åndelige forklarer jeg ut fra at det er et produkt av menneskets natur. Dette produktet kan dyrkes, eller man kan dyrke andre, kanskje viktigere verdier i livet.
Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.
Du vil gjerne ha belegg for det jeg sier om at mennesker har et åndelig behov. Jeg hadde Assagioli, Maslow og psykosyntese i tankene;
(Klippet fra www.psykosyntese.no )
Psykosyntese er en transpersonlig psykologi. Den er en
helhetlig psykologisk forståelsesmodell som inkluderer arbeid
med kropp, følelser og intellekt. Dessuten forholder
psykosyntesen seg til menneskets iboende potensial av
spirituell karakter. Den er en kreativ og ressursorientert
psykologi med et positivt menneskesyn og kalles ofte
”psykologien med sjel”.
Psykosyntesen ble utviklet tidlig på 1900-tallet av den
italienske psykiateren Roberto Assagioli. Sammen med bl.a.
Carl Gustav Jung studerte Assagioli hos Sigmund Freud, og i
likhet med flere av Freuds medarbeidere videreutviklet også Assagioli Freuds ideer. Assagioli ville bygge en bro mellom
Vestens analytiske tenkning og Østens filosofi, han ville skape
en syntese, en helhet. Ut fra dette grunnla han sin egen psykologiske teori og modell, og kalte den for Psykosyntese.
I 50-årene møtte Assagioli den store pioneren innenfor den humanistiske psykologien, amerikaneren Abraham Maslow.
Disse utviklet et vennskap og et nært kollegialt forhold: I
likhet med humanistisk psykologi vektlegger psykosyntesen menneskets egne ressurser og indre kunnskap i arbeidet
med å løse problemene som hindrer oss i å leve fullt ut.
Psykosyntesen bygger dessuten på både tradisjonell
dybdepsykologi, spesielt psykoanalysen, og eksistensiell
psykologi.
Jeg takker og bukker for denne. Jeg har lest og lært ok ble litt klokere på grunn av din generøsitet. Det er flott, og jeg tar dette naturligvis til etteretning. Men jeg synes også vi skal være ærlige nok til å si at utviklingen har løpt fra denne modellen, og at det ikke er konsensus for denne på det nåværende tidspunkt. Det betyr ikke at den er feil, men at fagfolkene vurderer andre ting som viktigere. Dette bevitnes bla. ved at universitetene ikke underviser spesielt i dette. Dersom man skal tro Wikipedia.
Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.
Jeg er forholdsvis nysgjerrig på om du har kommet fram til din teori på egenhånd, eller om du får støtte av fagfolk?
Jeg har kommet frem til den på egenhånd. Det vi snakker om her er jo min mening. Men for å danne min egen mening om dette er jeg også formet av fagfolk. Uten at disse nødvendigvis har de samme meningene som jeg.
Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.
For det er virkelig sært ( og ikke minst sjokkerende feilaktig ) å hevde at enhver form for åndelighet ( som jo innebærer å tro på noe vi ikke kan se eller ta på), er en vrangforestilling - og som en følge av det sykt, unormalt og lite ønskelig. ( Du har ikke brukt disse ordene - men det er da vitterlig det en vrangforestilling er.)
Sært og feilaktig sier du. Jeg sier: Show me the evidence?
Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.
Selv om du snakket med engler da du var i psykose, betyr ikke det at ikke andre kan ha en dypt meningsfull, ønskelig og ekte åndelig opplevelse som innebærer englekontakt.
Dette er jeg helt enig i. Man kan ha en åndelig OPPLEVELSE som innebærer englekontakt. Man kan til og med ha det uten at det finnes engler noe annet sted enn som et produkt av ens egen fantasi. Og det er nettopp dette som jeg prøver å få frem.
Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.
Om en paranoid mann tror at naboen er ute etter å ta han, så er det ikke dermed slik at alle andre som opplever at noen er ute etter å ta dem, har "paranoid" som psykiatrisk diagnose - ganske mange opplever faktisk at noen er ute etter å ta dem - helt på ekte!
Jada, dette er helt riktig. Og helt i tråd med hva jeg postet til deg tidligere i tråden også mht. angst. Angst er som en varsellampe og den forteller at man skal skifte kurs. Eller evt. ta styringen i eget liv. Slik at man unngår disse vonde følelsene, som forøvrig kan få en til å vippe over kanten.
Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.
Det er høyst besynderlig at du mener troen på en guddommelig kraft er en vrangforestilling.
Når det ikke finnes noen som helst beviser, eller andre ting som kan understøtte en eller flere slike krefter: Hvorfor er det da besyndelig å påpeke at denne forestillingen om noe som ikke er, er (eller kan være) feilaktig?
Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.
Men kan heller ikke se, måle eller veie kjærlighet.
Men når du opplever et øyeblikk fyllt med kjærlighet - så er det en høyst virkelig, reell og ekte opplevelse.
Som sagt, opplevelsen er reell. Men se på skillsmissestatistikkene. Hvor virkelighetsorientert er dette? Jeg bare spør... 
Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.
Slik er det også når man et øyeblikk opplever en gledesfyllt nærhet med det guddommelige og virkelig kjenner på det store underet skaperverket er.
Ikke sant. Og for veldig mange, så forsvinner disse magiske følelsene når de får medisin. Merkelig nok.