Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.
Å være i en psykose er helt sikkert rimelig skremmende, og at du tar sterk avstand fra det du opplevde i en slik tilstand, har jeg stor forståelse for.
Da kan det sikkert være godt ha kun forholde seg til den trygge,materielle, vitenskapsforklarte virkeligheten.
Finnes det noen annen virkelighet enn den som er virkelig, målbar og nær sagt jordnær?
En annen ting er at dersom du synes den trygge, materielle, vitenskapsforklarte virkeligheten er så trygg. Så burde kanskje du, som har slitt med angst, slutte å forholde deg til vrangforestillinger som ikke gir den samme tryggheten?
Eller er det ikke det du mener i avsnittet over?
Jeg for min del finner den vitenskapsforklarte verden som utrygg. Dersom jeg skulle søke trygghet ville jeg lallet meg inn i en imaginær kokong og blitt der. Men det er uansett min mening at jeg kun kan bli et helt menneske igjen, etter det jeg har vært igjennom, ved å forholde meg til virkeligheten. Og agere ut fra den.
Det er jeg som skal stå ved roret i mitt eget liv. Ikke min imaginære venn.
Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.
Men å faktisk påstå at mennesker med et åndelig syn på tilværelsen er i en psykose og har vrangforestillinger?? Du VERDEN!
Akkurat å si at andre er i psykose har vel jeg aldri ment. Men at ting som ikke kan bevises er vrangforestillinger mener jeg fremdeles. Dersom kapteinen på et tankskip ikke kunne kjøre der og der fordi han følte at det var en åndelig blekksprut der, som ville ta hele båten, så ville jeg som reder sørget for at vi fikk en annen kaptein på den båten. Vi mennesker må forholde oss til virkeligheten. Selv om angsten av og til kan få oss til å tro både det ene og det andre.
Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.
Nå har jeg ikke prosenten i hodet, men en overveldende prosentandel av verdens befolkning er religiøse, eller på annen måte åndelig innstillt.
Så du - og en forholdsvis bitteliten andel av verdens befolkning her i vesten er normale, og resten ( det store flertallet av verdens befolkning ) er i en psykose eller lider av vrangforestillinger?!
Det får´n si.
Jeg er slettest ikke normal, hva får deg til å tro det? Jeg har heller aldri hevdet det. Og selv om en million kinesere tar feil, så er det like vel feil de tar. Men du har helt rett. Det er normalt å være preget av vrangforestillinger, noe planeten bærer solid preg av.
Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.
Jeg tror tvert i mot det er omvent.
Mange av oss her i den materialistiske vestlige verden utvikler angst nettopp fordi vi ikke gjør rom for å utvikle den åndelige siden vår.
Vel, dette må du i såfall forklare bedre for meg. Jeg går jevnlig til min psykolog og han sier at angst er helt normalt. Dersom man går for nærme stupet, så får vi angst. Dette for at vi skal kunne korrigere våre handlinger slik at vi ikke kommer ut i ulykken. Dersom man er gift og har en elskerinne, så er det også normalt å få angst. Særlig når man vet at typen til elskerinna har hagle. Det er riktig at en del levekårsundersøkelser konkluderer med at religiøse mennesker lever et mer bekymringsfritt liv en de som ikke har fribilett til livet etter døden. Men dette tolker jeg som at de kurerer sin egen dødsangst ved å introdusere en eller flere løgner. Dette kan isolert sett gi en fordel, men også flere alvorlige ulemper. Jeg mener derfor at det ikke er verdt det.
Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.
For ikke så lenge siden leste jeg om at Modum Bad tilbyr et behandlingsopplegg for angstpasienter som nettopp har fokus på dette, og inkluderer åndelig utvikling som en del av behandlingen.
Jada, og det synes jeg er OK. Det viktige her er jo å få individet på rett kjøl. Men dette er altså individer som er noe avvikende i forhold til samfunnsnormen. Så at dette gjøres i den ene enden, med et selektivt utvalg pasienter, betyr ikke at man skal gjøre det rund baut. Jeg tror rett og slett det er snakk om å tilpasse terapien til individets ståsted, og det synes jeg er verdt et forsøk. Så får vi la resultatene tale for seg.
Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.
Selv har jeg slitt med angst i perioder - og det toppet seg for noen år siden, nettopp fordi jeg ikke tok vare på min åndelige side. Jeg var kun opptatt av den hverdagen vi kjaser og maser oss gjennom, og tok ikke vare på den åndelige siden min i det hele tatt.
Jeg forstår naturligvis ikke hva du mener. Rent teknisk er jeg inneforstått med at man kan dyrke frem nevroner i hodet som sammen med seretonin gir åndelige opplevelser for "blomsterbedet". Og dette er jo en meditativ greie som jeg sånn sett kan relatere meg til. Men jeg aner liksom at det er noe annet du mener?
Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.
Mange kjente psykologer og pedagoger hevder at alle mennesker har et åndelig behov så vel om alle de andre behovene vi har.
Mennesker har til alle tider tatt vare på sin åndelighet på ulikt vis.
Ikke av frykt eller fordi vi alle sammen er spik,spenna,gærne - men fordi det er et like naturlig menneskelig behov som mat, klær, trygghet og kjærlighet.
Har du noen referanser til bøker eller annet skriftlig fra ledende psykologer på denne påstanden?
Når jeg sammenligner med Maslows behovspyramide ( < http://no.wikipedia.org/wiki/Maslows_behovspyramide > ) er ikke dette du sier her helt opplagt. Det kan tenkes at man for å skape trygghet, må introdusere ånder. Og at det er det du mener er et grunnleggende behov?
Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.
Det er viktig å ta vare på alle sidene av oss selv for å bli hele, balanserte mennesker.
Ja, enig. Jeg er imidlertid så sneversynt enn så lenge at jeg begrenser sidene jeg skal ta vare på, til de som er virkelighetsorienterte. Og kun slik kan jeg bli et helt og balansert menneske.