Hei der. Etter å ha rotet litt rundt på lavkarbo.no ei stund fant jeg ut at jeg skulle melde meg inn i forumet. Kjempegøy å "småsnakke" med andre. For 1,5 uke siden la både min mann og jeg om kostholdet. Ut med alt som heter brød, poteter, pasta og ris. For ikke å snakke om SUKKER, da. Supert at vi er 2 om det. "Airbag'en" til min mann er faktisk blitt mindre. Selv kan jeg feire 2,6 kg i minus. Det er jo kjempemotivasjon. Var på besøk hos en nylig oppdaget onkel (som var kjempespent på besøket). Han hadde handlet inn marsipankake. Klarte rett og slett ikke å si nei til den. MEN, det var kun av høflighets grunner. Kjente at lysten til å spise kaka var minimal. (Topp motivasjon) Men at jeg rett og slett måtte av høflighets grunn... Hadde litt dårlig samvittighet etterpå. Tenkte som så at verden går ikke under av den grunn. Det er bare å fortsette så lenge motivasjonen er på topp. Problemet ligger ikke i å spise karbo, men å finne ut hva en skal spise, slik at en ikke blir drittlei. Har lest både Skaldeman og Ketolyse av Torkil. Det hjelper på å få litt teori bak det en gjør. Min sønn (14)var alvorlig bekymret for at det aldri mer skulle bli tacos og andre godsaker mer i huset. Men vi hadde tacos til middag i går, uten skjell og lefser. Det går fint. Så står vi på videre.