[Thorwald]

Opprinnelig lagt inn av photobscura, her.

Jeg må si, forresten, at jeg likte veldig godt det siste du skrev Thorwald. Dette er et syn jeg deler, selv om approachen min kanskje er annerledes. Men så lenge det dokumenteres og fortelles så mye om så kalt "uforklarlige" ting, så nekter jeg å slå meg til ro med at det bare er snakk om syke mennesker og mennesker som lar seg lure av sin egen hjerne, for det er det litt for mye detaljrikdom og for mange mennesker involvert.

Tusen takk for komplimentet.

Først av alt:
Det er naturligis ikke bare snakk om syke mennesker. Men det er endel syke mennesker også som ikke får hjelp fordi det er "normalt" å være gal. *spissformulering* En bekjent av meg ble like før sommeren lagt inn på psykiatrisk for første gang i sitt liv. Han hadde gradvis utviklet seg, og på slutten satt han og snakket med gud, i sosiale sammenkomster med andre tilstede. Han begynte egentlig med overdreven interesse for vitaminer og mineraler, kosthold, healing, vannårer, ønskekvister, utdrivelse av ånder og samtaler med gud. Han kunne kjenne hva som feilet folk bare ved å være på samme legekontor som de. Tilslutt reagerte familien. Det var vel når han begynte å snakke om å dra ned til midtøsten i ferien for å skape fred i verden. Det var godt han fikk hjelp. Dette var en meget syk mann. Og heldigvis går det bedre med han nå.

Men dette er kanskje grunnen til at jeg ønsker at folk skal være litt kritisk til egen aktivitet. For denne mannen jeg viser til i mitt eksempel syntes også det var spennende. Det var gøy. Han fikk oppmerksomhet og anerkjennelse av enkelte. Dette var de egentlige drivkreftene, slik jeg oppfatter det. Og disse drivkreftene kan få utløp på andre måter. På bedre måter. Vi må jo ta ansvar og forvalte vår fysiske og psykiske helse på en best mulig måte. Og dermed stemmer jeg for at vi skal være litt kritiske alle sammen. Være litt ydmyk til at vi mennesker av og til gjør feil. Og at vi av og til ikke vil innrømme det opplagte for oss selv. (ref. min karriere som røyker)