[Sondre]

Når det gjelder erfaringer med dette så fant jeg en eldre tråd her på forumet som har mye interessant å lese:

http://forum.lavkarbo.no/showthread.php?t=12082

Den fornemmelsen som har satt størst preg på meg er når jeg drømte en ei jente jeg gikk i klasse med på skolen og ikke hadde sett på mange år. Jeg drømte om henne og møtte henne tilfeldigvis den dagen.

I ettertid så forstår jeg at sannsynligheten for at man får slike fornemmelser er stor. Ut av de 364 andre dagene i året hvor jeg drømmer om venner og bekjente på bakgrunn av minnene mine, så er jeg ikke sanndrømt. Veldig ofte så legger vi altfor mye betydning i hendelser som vi tror er usannsynlige, men tatt i betraktning alle variablene og hvis vi kunne forstått dem, så blir ting sannsynlige.

Når slike situasjoner oppstår, så tenker jeg ofte: Wow, tenk hvis jeg var 30 sekunder raskere eller senere hjem fra jobb, da ville jeg kanskje ikke kommet i akkurat den situasjonen.

"Given enough time, anything that can happen, will happen" .. var vel noen som sa det en gang.

Leser at mange har opplevd hus som spøker, jeg skulle veldig gjerne likt å være med på en "ekspedisjon" på en slik plass å opplevd noe slikt. Dere sier jo at jeg ikke er åpen nok til å kunne føle engler og ånder, men hvis jeg er sammen med noen som er skikkelig i kontakt med ånder i et hus som spøker, så burde vel jeg også få kunne oppleve at dører åpner seg, at bestikk skrangler og at pepperbøsser forsvinner? Eller skjer disse fenomenene kun når man er fullstendig åpen for det alternative? Jeg vil veldig gjerne overbevises at jeg tar feil, for det er ingen bedre kilde til gode erfaringer enn prøving og feiling.

Noen har tatt selvmord i leiligheten min men jeg har aldri følt noe til personen, jeg må nok være åndelig umottakelig ...