Det at jeg blir litt provosert gjør nok sikkert også at jeg tillegger deg noen ekstra meninger Følelsen jeg fikk etter å ha lest innleggene dine var at "alle" trenger sidesprang Men det du mener er at vi burde gi den andre tilatelsen. Og da er vi jo nesten enige Jeg har sagt til min kjære at jeg selvfølgelig ikke kan nekte han å gjøre noe som helst, men også nøye forklart hva jeg synes om tanken på at han gjør noe. hvordan jeg tror jeg ville reagert og hvor såret jeg ville blitt. Dermed har han valgt å la være. Man kan på en måte kalle det et forbud? Selvom det ikke er det? Ikke vet jeg