[Sondre]

Opprinnelig lagt inn av Hyper, her.

Jeg er ikke religiøs..Ikke et bein i kroppen min faktisk....

Men så tror jeg kanskje heller ikke på engler da..Men på NOE....
Jeg har selv sett min mormor etter at ho døde, og kom ikke og fortell meg at jeg har "sett feil", bare fordi du ikke tror...
Jeg mener noen har evnene som trengs for å se eller føle ekstistensen til ting som ikke er fysiske...Noen har det ikke..

Og de som stenger ute all sannsynlighet, kommer mest sannsynlig aldri til å oppleve nærværet av noe "ikke-fysisk"...



Og du mener at alt som ikke kan bevises, ikke eksisterer?...
Det var vel en litt snever tankegang eller?....

Mener du også at vi på jorden, er de eneste levende vesener i universet?...

Dette kan vi jo diskutere i evigheter..Det blir synsing og "ord mot ord"...
Det er en grunn til at det heter "å tro"..

Man tror på noe, man ikke kan bevise finnes....

Jeg personlig, synes det er helt merkelig at noen kan tro at det KUN er det vi kan se og ta på som eksisterer.....
Vi er en liiiten dråpe i havet....

Merker jeg blir engasjert her..
Skal avslutte nå..for denne gangen..
Spørsmålet er om jeg tror på engler....

Litt vanskelig...Kommer an på definisjonen av engel...
Man at jeg tror på NOE, det er sikkert og visst!

Hvorfor må det være NOE, fremfor INTET? Hvorfor tror du det er NOE?

Det er vel ikke så unormalt å se mennesker man er glad i eller savner. Jeg kan ikke huske et konkret tilfelle men tror nok jeg har gjort det i våken tilstand, ellers har jeg gjort det mye i drømmer. Jeg tror gjerne at du har sett bestemoren din, men jeg tror heller ikke det er NOE annet enn hjernen din som har skapt dette bildet av henne.

Ganske typisk å si at dem som ikke er åpne er ikke mottakeliger for "åndelige" opplevelser. Jeg har opplevd "åndelige" opplevelser og vet hva det er, det er bare ønsketenkning og spill for galleriet. Klart det kan føles godt, men det er ikke annet enn hva man gjør det til selv. Man kan oppnå de samme, om ikke bedre, følelsene ved å virkelig forstå hva det innvolverer. Det er lett å ha en "åndelig" opplevelse med seg selv og naturen, men det er ikke noe utenom den fysiske verden og det er heller ikke noe gudommelig.

Jo mer man søker i vitenskapen jo større kjærlighet vil man begynne å føle til verden og livet man lever. Som du sier så er vi bare en dråpe i havet og vi som individer kan umulig forstå særlig mye av hvordan den virkelige verden fungerer.

Jeg er ikke naiv nok til å tro at jeg kan forstå alt eller at vitenskapen har alle svarene idag. Men vi har intet annet instrument å forholde oss til, hvis vi skulle følge spåkoner og trollmenn så ville tyngdekraften vært opphevd og vi ville alle flydd rundt sammen med engler og demoner.

Er ganske sikker på at det finnes andre levende organismer ute i verdensrommet, har stor tro på at vi kan finne noe på Mars .