[Thorwald]

Opprinnelig lagt inn av Sondre, her.

Min oppfatning er motsatt, hvis noen tror på engler så har man begrenset seg selv drastisk. Man har begrenset seg selv til å ikke lete etter naturlig og logiske forklaringer. Var det noe galt med hjernen min? Var det øynene mine som lurte meg? Var det virkelig det jeg følte, eller fikk jeg den følelsen fordi det var noe annet som hadde skjedd? ...

Religion går ut på å begrense sitt sinn til å tro blindt på de forklaringer som blir gitt. Religion er om å tro, uten bevis. Å tro på engler blir det samme.

Dette støttes!
Personlig har jeg inngått en avtale med en engel, jeg var 100% sikker på at det var virkelig. Men det var altså før jeg fikk hjelp for MIN psykose. Etter noen runder med medisiner trodde jeg ikke lengere på det jeg hadde opplevd. Fordi det ble helt opplagt for meg at jeg hadde vært syk. Og jeg så aldri denne engelen, jeg bare sanset at den var der. Og "forstod" hva den kommuniserte, selv om jeg ikke kunne høre noe. Pussig, er det ikke?

I ettertid har jeg forstått at dette for min del hadde utspring fra min egen angst. Men dette var ikke en bevisst angst fordi jeg hadde jo ikke tid til å være engstelig, så disse følelsene undertrykte jeg. Men gjennom det ubevisste fant det jo veien til overflaten like vel. Selv om det tilslutt ble i en form som ikke var helt bra. Det gode var jo at jeg tilslutt fikk hjelp!

Men dette er ganske typisk, og det gjelder for veldig mange mennesker som ikke er klar over det. Nøyaktig de samme mekanikker. Men majoriteten blir jo ikke så dårlige som jeg ble. Heldigvis. Men dette medfører likevel at mange springer rundt med et tankemønster som ikke er virkelighetsorientert. Og det letes etter overnaturlige forklaringer fremfor rasjonelle gode trygge forklaringer. Dette kommer jo godt til utrykk gjennom alle religioner. Det pussige er jo at alle kulturer har sine ting som de ber til. Som skal beskytte dem. Og dermed kurere angsten deres. Og dette kan være tilbedelse av solen, månen, en stein, havet, himmelen, stjernene, gud, satan, hellige kuer og jeg vet ikke hva.

Så det ligger i menneskets natur å søke å mestre våre vonde følelser. Og noen ganger kan en trylleformel med gud og englene hans kurere dette. Dette fordi vedkommende får heiset de vonde følelsene opp i et intellektuelt perspektiv. Slik som: jeg skal dø. Hjeeeeeeelp. Hva gjør jeg, jo jeg finner opp gud. Så hjelper han meg. Dette kan jeg jo ta kollekt for. Så kan jeg leve godt av det også i mitt jordiske liv. Hvorfor skulle ikke dette være en like god eller bedre forklaring på at englene fremdeles lever godt inni hodene våre? Og mange her på forumet kan jo kanskje betegnes som "de nyttige idioter" som forfekter denne løgnen videre. Og på den måten rammer mennesker til å tro at dette er normalt. Konsekvensen for denne "kollektive galskapen" blir jo at mange som trenger hjelp, ikke får det. Fordi det er vanlig å ha vrangforestillinger.

Uansett. Å håndtere angsten ville like fullt vært mulig uten å ty til løgn og fanteri. Det er dette mange psykologer driver med til daglig. Å henge følelsene våre opp i et logisk og rasjonellt perspektiv. Nesten som å henge opp skittentøyvasken til tørk. Da blir det i mange tilfeller bra etterpå UTEN dette insnevrede perspektiv som Sondre så riktig illustrerer. Løsningen er som alltid, kast mere sannhet/kunnskap/visdom/utdanning på problemstillingen. Eller sagt på en annen måte. Finn ut hvilken følelse som leder deg til din TRO, for det er i mange tilfeller ikke fornuften.

Så jeg tror på engler av kjøtt og blod. Men overtro, det hører fortiden til. Jeg utfordrer derfor alle sammen til å brenne heksen i seg... hehe... La henne fare til Blokksberg med sin ufornuft! )))