Har skrevet en liten greie - som IKKE har skjedd - men som jeg kanskje engang viser en partner og spør - hva om dette hadde skjedd deg? Regner meg han ville blitt rimelig grønn i trynet ...
Dealen til typen min og meg er - Er det OK at den andre gjør det samme - er det helt greit for deg? Hvis nei - dont do it. Så om han skulle komme i en slik situasjon, håper jeg han ville huske mine beskrivelser som under og vel, gått hjem - alene....
Noen formeninger?
--------------------------------------------------------------
Du har gått alt, min elskede - vi sa hadet til hverandre for kvelden for noen timer siden. I kysset hverandre, "jeg elsker deg, beibi", og mente det, begge to, i hjemmet vårt der vi deler så mye og har bygget våre liv sammen. Du gikk på jobb, og jeg smilte da jeg så deg forsvinne ut døren - elsker deg så høyt, gutten min, du betyr så ufattelig mye for meg. Jeg har satset og satser alt på oss to, min elskede, min tid, mitt hjerte; all min kjærlighet…
Du er med meg i tankene når jeg sminker meg - jeg tegner øynene slik du liker dem; mystiske og innbydene, likevel dønn ærlige, en havn for dine øyne, min elskede. Litt parfyme, en tekkelig kjole til knærne slik du liker dem - mer classy enn sexy, likevel fremhevende min slanke figur og sterke, velformede legger og lår - lårene jeg elsker å slynge om deg når du kommer til meg og vi finner hverandre, søkende, kåte, yre, verkende etter hverandre... Jeg børster håret og smiler til meg selv i speilet - jeg er en pen jete, med fyldige, sensuelle lepper, lepper som kysser bare dine, min elskede….
Jeg drikker vin og ler - har det kjempemoro. Jeg kjenner mange på festen, andre er nye for meg, venner av venners venner og deres bekjente, jeg får godt med oppmersksomhet og koser meg, selv uten deg ved min side, min elskede. Mange vil prate med meg, løst og fast, vi ler okoser oss, musikk, litt mer vin, for en hyggelig kveld!
Jeg hadde lagt merke til ham straks jeg kom inn, min elskede, for det var nesten som om jeg hadde sett ham før et sted. Han er høyere enn deg, ikke utpreget kjekk som du er, men med gode, snille øyne og sterke hender. Han gestikulerer når han prater, forteller om en film han nettopp har sett som jeg må få med meg, levende, brennende for sin overbevisning. Han ser meg i øynene og smiler oppriktig når han forteller, om enn litt klossete av begeistringen for sitt emne. Han er tilreisende, skal kun være over til i morgen, har samboer og et lite barn - viser meg et bilde og jeg gir ham komplimenene han er ute etter.
Festen tar seg opp ytterligere, det støyes mer nå, han og jeg har trukket oss litt unna, min elskede, for å prate mer, vi sitter litt for oss selv, har funnet våret eget, midlertidige univers der kun han og jeg eksisterer - jeg tenker på deg ibalndt, min elskede - hadde du vært med i praten om du var her? Ville du heller støyet med de andre? Kanskje gløttet bort på ham og meg iblandt, litt småsjalu?
Jeg begynner å bli brisen nå, har drukket litt for mye, kanskje, og jeg merker det samme på hans tale. Han sitter nærmere nå, hviler armen sin på stolen min som for å beskytte meg mor den støyende festen, jeg må bøye meg nærmere for å høre alt siden musikker en såpass høy. Ansiktene våre er tette nå, jeg ser på leppene han mens han prater for å kunne oppfatte alt han sier.
Øynene hans holder fast ved mine når samtalen tar en pause - en naturlig pause, ingenting ukomfortabelt. "Du er så intressant", sier han. Jeg rødmer. "Så lenge siden jeg virkelig har funnet tonen med noen i en slik situasjon." Jeg trekker pusten litt dypere. Kjenner pulsen har steget - er det vinen? Det må være vinen - et sted ikke mange hundre meterne unna er du på jobb, min elskede, og håper jeg har det moro… Har jeg det moro nå? Vilel du fornøyd konstantert at, ja, nå har jenta mi det moro, så kjekt hun koser seg i kveld? Eller ville du svartnet lit i øynene, som bare du kan gjøre, min elskede, i øynene som så tillitsfullt holder fast ved mine når vi svette og utslitte ligger i hverandres armer? Ville du ikke likt det du så, om du var her? Er han farlig nær ditt territorium nå, min elskede? Ville du satt deg ned med oss og brutt opp samtalen - fått meg med deg hjem, kanskje, bort fra denne inntrengeren?
Det begynner å bli sent, og jeg er full nå. Du har mange timer igjen på jobb, min elskede, jeg liker ikke å komme hjem til tomt hus, men jeg kjenner kvelden er over og unnskylder meg litt, varsler oppbrudd. "Jeg slår følge", sier han, "hotellet mitt ligger like ved der du bor."
Vi går gjennom gatene, han og jeg, i stillhet nå. Rundt oss støyer helgefylla - vi er fulle, vi også, min elskede, han og jeg, men ikke på samme måte som menneskene rundt oss - vi føler ikke for å skråle, er litt sattut begge to av å ha funnet hverandre på så kort tid. Om ikke mange timene drar han hjem til sitt, min elskede, og jeg har deg i tankene mine; håper du vil krype inntil meg når du kommer hjem fra jobb, at du har savnet meg, at du vil komme for å varme meg. Det har blitt kaldere ute nå, jeg fryser litt selv om sommernatten og temperaturen ennå burde være behageligrundt oss. Jeg hutrer, og han reagerer, " ta jakken min", vrenger den av seg før jeg får protestert. Vi er ikke så langt unna der jeg bor nå - der vi bor, min elskede, der livene våre befinner seg, der det er oss to mot verden, der vi to lever og elsker og deler alt sammen.
Vi når døren, han og jeg, han har fulgt meg hele veien, min elskede, selv om vi har passert hhotellet hans for flere minutter siden - "man vet aldri".
"Du kler den", ler han "jakka mi står til øynene dine". Jeg vil smile, men får det ikke helt til. Prøver å finne noe å si, men har ingenting igjen, vi har sagt det meste mellom oss, han og jeg, og om noen timer kommerdu hjem, min elskede. Jeg savner deg nå, skynd deg, noe er galt nå, kom hjem og få verden tilbake på skinner!
"Du er så pen", hvisker han, og lar hånden stryke over kinnet mitt. Jeg kjenner varmen hans og må svelge unna. "Så pen", gjenntar han, og bøyer seg nærmere. Jeg fukter leppene - mot min vilje, min elskede! - og kjenner hjertet slå i hele meg. Hele hodet, i hele brystet, der nede….
Jeg må inn nå, alene, gjemme meg bort, finne tilbake til oss og til meg selv - dette er ikke meg, jenta jeg er finnes ikke her når jeg puster raskere, kjenner fuktigheten komme sivende, skrittet banke - dette har ikke noe med meg å gjøre. Jeg finnes ikke nå som jeg stryker ham tilbake, forsiktig men sikkert, bøyer meg ennå nærmere. Pusten hans øker i takt med min, min elskede, og vi er centrimetre fra hverandre før vi møtes i enighet.
Hvordan vi kommer oss inn døren og opp trappen husker jeg ikke, min elskede, slapp leppene våre taker på veien opp? Hånden hans hviler på hoftebeinet mitt - farlig nær der jeg holder på å sprenges av begjær - den andre på korsryggen min som i en slagt omfavnelse. Jeg holder øynene lukket, min elskede, som om for å fjerne meg fra noe jeg ikke lenger kan benekte, ikke klarer motstå, jeg holder pusten men puster likevel tungt, klamrer meg fast til ham, begjærer ham, min elskede, kysser ham dypere og dypere til jeg ikke kan komme videre.
Han famler med knappene mine, åpner kjolen og lar den falle til gulvet. Vårt gulv, min elskede! Brystene mine svulmer av opphisselse, trusen er gjennomvåt og kjønnet mitt bankende gjennom det florlette stoffet. Han er knallhard, presser seg inntil meg, løsner beltet og lar buksene sine falle til dulvet. Gulver vårt, min elskede.
Vi er nakne, og higer etter hverandre. Jeg strekker meg etter lysbryteren for å gjemme oss, men han lar meg ikke. "Jeg vil se deg", stønner han. Jeg gir ham lov, min elskede.
Lårene mine som er sterke når jeg holder deg fast er også sterke når jeg holder ham. Neglene jeg stryker deg forsiktig o gkjærlig med når vi ligger nettopp her, i denne sengen, i vår seng, min elskede, borer seg inn i ryggen hans mens jeg prøver å kvele de dype stønnene han får ut av meg mens han støter i meg - dyrisk, krevende, knallhard i det våte… Hendene hans kjærtegner brystene mine, im elskede, kraftigere enn dine pleier gjøære, tvilholder dem mens han knuller meg - hardt men ømt på samme tid, som om redd for at jeg plutselig skal forsvinne for ham og han skal våkne av en våt drøm - hvor? I sin egen seng, min elskede, ved jenta si ved sin side? Er han hos henne i tankene, min elskede, eller er han hos meg, på din side av sengen, med din jente spredd under seg, med sin munn der din munn hører hjemme, støtende i din kjæreste, min elskede?
Jeg lar ham ikke komme i meg, vet ikke om han ville gjort det, han ber ikke og jeg tilbyr ikke. Han kommer på lakenet vårt, min elskede, samtidig som meg, stønner og faller utmattet sammen i armene mine. Vi holder hverandre i fuktighet og stillhet. Det finnes ingenting å si.
Hvordan han takker for seg og går til hotellet, husker jeg ikke. Som i transe bytter jeg på sengen, fjerner spor av ham og av meg, fra sengen vår, min elskede, legger på nytt. Jeg dusjer raskt, pusser tennene - pusser bort smaken av ham - og synker utmattet sammen under dynen der han lå med meg.
Snart kommer du hjem fra jobb, min elskede, og vil kanskje komme inn og kysse meg på kinnet, konstantere at jeg sover fredelig, før du lukker døren og setter deg ned ved TVen for å koble av etter en travel dag på jobb.
Kanskje smiler du litt for deg selv, min elskede, jeg vet du er glad i nyvasket sengetøy...