[M44]

Hei
Jeg er helt ny på dette forumet og ser at jeg mer eller mindre er i samme posisjon som trådstarter.
Forskjellen er at jeg bruker buksestørrelser som mal, ikke vekt fordi jeg mener den vil skape mer frustrasjon enn glede når man ser at "ingenting skjer" over en periode.
Jeg startet januar ifjor etter at jeg merket at jeg mer og mer tørstet farlig mye (ofte er dette et slikt signal at man får diabetes 2). Og ære være Skaldeman som kom med et innlegg på nettsiden til dagbladet - gikk ned på bacon og fett. Så da startet jeg med et godt inntak av ribbe. Det pussige her var at jeg overhode IKKE sovnet etter middagen. Jeg var bare mett.
Når jeg startet brukte jeg 42" i buksestørrelse (mann). Idag bruker jeg 36-38" og kommer liksom ikke videre. I denne perioden har jeg lært tålmodighetens kunst noe som jeg mener er SVÆRT viktig for å unngå frustrasjoner (hører dere damer??!!. Får ofte inntrykk at dere skal ned kjapt som fy. Hvis dere ikke kommer inn i den badedrakten/bikini denne sesongen, så sett mål for neste sesong, aldri gi opp, for da ender dere tilbake til start.
Nok om det.
Saken er at jeg ikke kommer videre. Jeg gjør som Skaldeman, spiser egg, bacon til frokost, 2 kaffekrus, 2 egg til lunch samme med litt kjøttpålegg og en tykk skive ost. Til middag ender jeg alltid opp i kjøtt med grønt. enten 400 gram kljøttdeig eller 2 entrecote eller 2 nakkekoteletter. Jeg har begynt å veie opp grønt (ikke med vekt) men etter det prinsippet at % pr. 100 gram. Altså hvis jeg spiser 300/400 gram brokkoli får jeg inn 4 ganger så meget som jeg bruker utifra karboinnholdet. Det samme med courgette (squash). her spiste jeg ofte hele til middag men har kuttet ned til halve.
Jeg leser her at trådstarter inntar for lite karbo - Er det sånn med meg også? Må det være noe karbo for å gå videre ned? Det blir liksom mot det jeg egentlig vil da!
Håper på Svar!