[Manina]

Opprinnelig lagt inn av BiB, her.

Det er viktig det du sier om ikke å la seg stoppe av hvordan man ser på seg selv. På mange områder driter jeg i det, feks basseng og strand, hvor jeg i den forstand viser langt mer av kroppen enn på treningsstudio. Det er bare at det minner meg så utrolig mye om en arena jeg bare forbinder med nederlag, gymsalen på ungdomsskolen. Dette gikk i bunn og grunn ikke opp for meg før nå, så takk for innspill som har ført til økt selvinnsikt

Som mamma har jeg alltid vært opptatt av at min overvekt ikke skal føre til at ungene mister fritidsaktiviteter, derfor hever jeg meg over både blikk og hvisking, selv eksplisitte kommentarer. Kanskje jeg tar opp Yoga på SATS igjen, det var i bunn og grunn ganske ok, og det var bare 3 øvelser jeg ikke fiksa (og her er vi inne på ok en kjerne i vegringa, jeg vil i bunn og grunn beherske ting før jeg har lært dem, HATER å ikke fikse ting, og er nok mer enn redd for å føle meg dum for ikke klare og henge med).

mvh
ps, og boksing er gøy!!

Må si du virker veldig reflektert og har en sunn holdning til dette.

Vi lærer jo av å leve i vår egen kropp. Som sagt, så tror jeg at motivasjonen og evnen til fysisk aktivitet vil øke på lavkarbo, også helt uavhengig av vekttap. Det skjedde jo med meg, som ikke slanker meg, så det er vel mest den delen jeg er interessert i. Men jeg begynte med moderat mosjon. Og har økt hvor mye jeg beveger meg og trener sakte men sikkert.

Fysioterapeuten jeg trener hos for ryggen er fornøyd. Jeg er fornøyd.
Så hvorfor skal jeg høre på treningseksperter som bygger all sin tankegang på at karbohydrater er nødvendig, og at alle må spise lav-fett og lavkalori for å gå ned i vekt? De samme som sier at en må drive hard fysisk trening, som ikke er godt for meg?

For noen er det godt, men ikke for alle.