[Nille]

Det sitter en liten skapslanker i oss alle. Noen klarer ikke å takle at andre mennesker mestrer situasjonen de selv ikke mesterer, ved å klare å spise sunt og ta av. Det er misunnelsen som snakker.

Heldigvis har mine kollegaer vært suverene, - også familien. De har (etter hvert iallefall) akseptert at jeg har et annet kosthold enn dem. Svigerinne er misunnelig, og vil gjerne, men klarer det ikke - hun er allikevel alltid støttende og positiv overfor meg. Svigermor er "avventende" og etter alle disse årene lurer hun fremdeles på når jeg skal begynne å spise normalt igjen. Men hun skryter samtidig og sier "du er så flink" ! Foreldrene mine spiser Lindberg-kost selv og "er med". Bror kunne absolutt ha trengt å ta av 30 kg + (vi skylder på genene), men er altfor glad i søtsaker og for lite glad i bevegelse. Som han sier (og synger) "I'm built for comfort, - not for speed" ! Og han spiser lydig det jeg serverer - han LIKER det til og med. Han ser jo at det hjelper på meg, men der stopper det gitt...

jeg ble oppringt av en mann som ville selge meg noen slankepiller eller karboblokkere her om dagen. (Husker ikke merket). Jeg svarte at slike piller trengte jeg ikke. "Men du spiser vel stivelseholdig mat ? Alle har godt av disse pillene" - sa han. Nei, sa jeg, jeg spiser ikke slikt. "Høh, du spiser vel pasta, ris og poteter vel ?", sa han. Nei, sa jeg, jeg spiser ikke slikt. "Spiser du ikke pasta, ris eller poteter - eller brød ???????", spurte han - tre fire ganger. Til slutt kunne jeg ikke dy meg og sa at han burde få ørene sjekka, - eller iallefall sette seg inn i forskjellige kostholdsformer. Det ER mulig å leve et fullverdig liv uten stivelse og piller !! Han trodde meg rett og slett ikke.....