|
Sv: Jeg forstår ikke dette...
Jeg for min del tror det er enklest og også best å starte med få matvarer på menyen. Jeg startet med kjøtt/flesk/fløte/kaffe/ost. Og rødvin/morrpølse/ baconcrisp innimellom og i helgene. Det fungerte egentlig greit, men noe murret. Så kuttet jeg ut fløten, og det ble bra. Etter noen uker spiste jeg litt grønnsaker og salat, og gikk fortsatt ned. Og det har jeg fortsatt med.
Menyen bygges ut over tid, fordi vi er forskjellige og reagerer ulikt på forskjellige varer. Da blir det lettere å luke ut et produkt og se om det blir endringer.
Det siste halve året har jeg sakte forsøkt å spise litt spaghetti/pasta, litt vanlig brød, vanlig øl, noen poteter innimellom. Ikke sukker, og godt innenfor det som må sies å være et svært karbohydratfattig kosthold sammenliknet med rådene fra statens ernæringsråd. Resultatet ble etter 4-5 måneder er det opp sju kilo! Små endringer i retning av litt mer karbohydrater fikk dramatiske utslag. Forsøket er nå selvfølgelig avsluttet og jeg spiser nært Skaldemans teorier, men plusser på litt grønt for variasjonens skyld.
Dette er ikke enkelt, men jeg ville forsøke å spise kanskje 100-150 karbo innimellom.
Som en liten digresjon kan jeg nevne at jeg fikk fryktelig lyst på pannekaker med flesk og strøsukker. Og som tenkt så gjort. Med det resultatet at magen sprengte som f..., og det tok et par dager å normalisere det ene måltidet. Og jeg ble fysisk syk av det. Men de ti minuttene med pannekaker smakte godt, men nedturen var verre enn den kortsiktige gleden.
Jeg tror ikke at alle skal spise etter Skaldemans prinsipper nødvendigvis. Selv er jeg kursleder for EAT, og på sikt skal jeg nærme meg dette kostholdet som er variert og smakfullt, men først må jeg kjenne kroppen min bedre for så å eksperimentere med nye menyer.
Lykke til!
__________________


|