Opprinnelig lagt inn av smosje
Jeg har tenkt litt på det her!
Hvordan går det an at to har samme diett mens den ene går opp i vekt og den andre ned i vekt?!
Da jeg la om kostholdet til lavkarbo for snart fem år siden, gjorde mannen min det samme for å støtte meg. Det var faktisk hans ide - han hadde vært på kurs i California og truffet en fornøyd kar som gikk på Protein Power. Jeg trengte å bli kvitt rundt 20 kilo, mens mannen min veide 71 kg fordelt over 184 cm. Med en kraftig beinbygning så betyr det at han så temmelig tynn ut.
Vi spiste samme frokost, middag og kvelds, mens han spiste "vanlig" lunsj med to grovbrødskiver med kjøtt/ost/grønt på og dermed fikk i seg rundt dobbelt så mye karbohydrater som meg (ca 60g kontra ca 30g). Vi fikk begge i oss minst 100g protein hver dag, og effekten over 4 måneder var helt utrolig. Med moderat trening i tillegg for oss begge, så gikk jeg ned 18 kg. Min kjære gikk opp 8 kg i løpet av omtrent samme periode, uten å måtte bytte hull på beltet - han fikk endelig muskler på skrotten! 
Forklaringen er så enkel som at han hadde fått i seg altfor lite protein før, så alt han spiste gikk med i det daglige forbruket til forbrenning og vedlikehold, og det ble aldri nok til å få utviklet noe mer muskelmasse. Med tilstrekkelig proteininntak fikk kroppen hans nok byggesteiner til å slippe å "kannibalisere" kroppsmuskulaturen for å holde f.eks. hjertemuskelen ved like - og han utviklet de musklene han trengte i forhold til sitt aktivitetsnivå.
Så sluttet han å legge på seg og vekta hans stabiliserte seg - fortsatt på samme kosthold. For meg stoppet vekttapet opp etter 18 kg. Hvis jeg skal ned mer i vekt nå, så ser det ut som jeg må telle kalorier i tillegg til karbohydrater. Mannen min må antagelig trene hardere hvis han skal mer opp i vekt. Kroppene våre har tydeligvis funnet et balansepunkt som virker riktig - fra motsatt utgangspunkt, på samme kosthold.
Jeg gikk ned i vekt fordi jeg hadde spist for mye karbohydrater tidligere og trolig hadde utviklet insulinresistens. Da jeg fikk tvunget kroppen min over på ketonisk forbrenning, unngikk jeg sjokk-svingingene i blodsukkeret og sluttet å være permanent sulten. Selvsagt var det mye annet positivt som skjedde i kroppen min i tillegg, men dette er ihvertfall hovedforklaringen på at to mennesker kan gå hhv. opp og ned i vekt på samme mat.
Håper det ble noenlunde forståelig, jeg oppdaget at det var vanskelig å skrive en kortversjon! 
Vennlig hilsen
Ulex |