[Begod]

For en rar, merkelig, interessant og morsom tråd.

Først så vil jeg si at jeg aldri har sett oppi handlekurven til andre mennesker og jeg har aldri tenkt over at andre kunne ha interesse av å se i min. Men så er jeg ikke "fet" eller har spiseforstyrrelser heller.

Jeg har etter hvert lært å gi minst mulig råd angående kosthold og nå svarer jeg kun på direkte spørsmål. Det jeg har opplevd er at andre føler seg angrep når jeg forteller hvordan jeg spiser og de går i forsvar med strofer som at det beste er et variert kosthold osv. Kunnskapen blant menigmann er så lav at det stort sett ikke er noen vits i å diskutere.

Statens råd for ernæring er på en forferdelig bærtur og bør få en skikkelig opprenskning i sine rekker eller legges ned. Hva skal vi med et råd som skal gi råd til alle når vi vet at folk reagerer helt forskjellig på samme type mat. Begrepet "sunn mat" er etter min mening verdiløst da det er helt individuelt hva som er sunn mat. Det som er sunt for en kan være usunt for andre. Ernæringsrådet må ta inn over seg at kostholdsråd må gis individuelt.

Jeg er ikke fet i ordets vanlige forstand, men jeg er fryktelig spinkel i bein og armer og med en stor mage som jeg skjuler så godt jeg kan. Da det som regel gikk greit å skjule magen så hørte jeg ofte at jeg ikke burde slanke meg, og at jeg var fanatisk osv. Når jeg var på mitt slankest sa en av mine beste kompiser at jeg så syk ut. Nå er jeg på langt nær så "fanatisk" i lavkarbokostholdet som jeg var før og får ikke lenger negative kommentarer. Jeg prøver å gjøre minst mulig ut av kostholdet og snakker så lite som mulig om det. Dessverre så får jeg får heller ikke de resultatene som jeg hadde før, men det får jeg leve med. Jeg håper å gå sakte men sikkert ned i midjemål uten at folk skal oppfatte det som om jeg slanker meg.