[Iset]

Dette er trist lesning.
Jeg har slitt andre veien hele livet, har hatt tvangsspising, som også er en spiseforstyrrelse. Det er utrolig vanskelig å komme utav det, det vet jeg. Min mor hadde anorexia i 8 år før hun ble gravid med meg, og jeg ser jo at mange av de samme syke tankene henger igjen hos henne nå så mange år etterpå, selv om hun i teorien er frisk nå.

Du vil ALDRI bli frisk så lenge du hele tiden prøver å komme deg så langt under normalvekt som mulig, til tross for at du selv vet at du er undervektig. Dette er syke tanker, og du vil ikke bli frisk før du kan se forbi dette og tenke på helsen fremfor vekten. Jeg blir redd når jeg leser slikt som dette, for jeg har ei datter på snart 4 år, og jeg er LIVREDD for at hun skal få slike problemer som tenåring eller voksen. Jeg kjenner tårene sprenge på bare jeg tenker på det. Det er så mange som sliter med spiseforstyrrelser pga. disse syke, syke moteikonene vi har idag, og ikke minst presset fra omverdenen om å se penest og tynnest mulig ut, spesielt i tenårene.

Vær så snill, du er 18 år gammel og har hele livet foran deg. Jeg vet at det jeg skriver sannsynligvis bare preller av, for du er nok ikke innstilt på å bli frisk pga. det du skriver her i tråden, men hadde du (som frisk) om 10-15 år eller mer, kunnet se tilbake på denne tråden og livet ditt nå, hadde du grått av sorg over at du ødela din beste tid i livet med vektbesettelse. Jeg gjorde det selv, bare andre veien, og dette er år jeg ALDRI kommer til å få tilbake. Først nå, som snart 30-åring, begynner livet mitt ... Jeg er ung enda, men jeg har allikevel en sorg i meg over ungdomsårene som forsvant i tanker og besettelse om vekt og mat.