[Photobscura]

Triste greier det der, selv om jeg er sikker på at moren din mente vel, så er ikke alltid velmenende handliger noe som gir positive utslag...
En ting som virkelig påvirket meg var da jeg fikk en krøll på stoffskiftet, eller hva det nå kan ha vært, og ble kjempetjukk rett før tenåra, og moren min tok meg til en doktor, ikke fordi jeg var tjukk, men fordi det er noe unormalt for en tolvåring som kanskje er litt lubben å gå opp over tretti kilo på under et halvt år.
Legen ga mamma kjeft ettersom hun helt klart ga meg for mye mat og godteri. Dette til meg i tredjeperson, hvor jeg bare var en diskuterbar "tinng". Min mor gikk derfra med tungt hjerte og jeg med en underlig skamfull oppfatning av meg selv.

Dette ble en smule sentimentalt... Men poenget er at mange bærer med seg ting fra langt tilbake som kan holde et grep om en og undertrykke en selv i mange år uten at man tenker direkte på det. Og jeg tror det er viktig å få det fra i lyset, så en ser bedre på det store bildet av hvem man har blitt...
Jeg er sikker på at legen mente vel på sitt vis, men at han rett og slett var ukyndig på området, og for stolt til å innrømme det.