Drøftelsene blir kanskje litt spesielle for oss. Iblant tror jeg grunnlaget blir litt feil. Ikke å misforstå, det er mye klokskap her. Og interessant. Og inspirerende.

Forklare litt hva jeg nå mente:
Personlig tror jeg ikke maten er så dårlig som mange i dag vil ha det til. Heller ikke tror jeg all verden på alle utregningene om hvor mye vi trenger av forskjellige stoffer daglig eller periodevis. Heller ikke tror jeg at vi kan sette opp minimumsverdier eller maksimalverdier som fanger opp alle. Heller ikke tror jeg tabeller og kalkulatorer verken er nødvendig eller gjør oss mer lykkelige eller sunne.

La oss illustrere virvaret med C-vitamin.
Her i landet regnes 60 mg som en anbefalt dagsdose. I Storbritannia er tallet 45 mg, og i USA 90 mg. Andre mener for eksempel 500 mg. Skal man følge Linus Pauling er vel 3g saken.
Andre igjen mener at større doser er tingen.
Samtidig ser vi at mange C-vitaminprodukter kommer med ”skånsom-mot-magen-garanti”. Flott det, men sier det egentlig noe annet?

Innmat og utmat.
Synkende bruk av innmat er mye et resultat av nye moter. Men verken svinelever eller storfelever har særlig med fett, men inneholder mye flott. Det er heller ikke vanskelig å få tak i dette, og det er jo ofte veldig rimelig i pris. Tenk også litt på lungemos. Nam-nam i alle fall.

Ikke er ernæringsinnholdet så veldig forskjellig heller. Men her er vi også inne på hvor lista våres legges med hensyn til hva vi tror eller noen mener vi trener av diverse stoffer. Det er bare å se på C-vitaminforskjellene!

Jeg tror heller ikke at mat fra ”øverste hylle” er det eneste saliggjørende. Vi har lett for å tro at man før hadde så ren og god mat, og at man var så nøye med alle prinsipper.

Lytt til kroppen også.
Kroppen har en egen evne til å si i fra og styre oss mot det vi mangler. Faren er vel heller at vi med teorier undertrykker evnene. Jamfør at det er ”in” i dag å drikke etter utregninger og ikke etter tørste. Før drakk man etter tørste og ikke etter teorier.

Ta en pille og glem grønnsakene – om nødvendig ja?
Jeg finner selv ikke noe trolldomsaktig i grønnsakene, heller ikke ut fra gjengivelsen fra bøkene til Lutz og Torkil, slik fint gjengitt i denne tråden. Om nødvendig ville jeg ikke ha problemer med en del innmat som jeg viste til + annet kjøtt og egg og lignende pluss en enkel samlet vitamin- og mineralpille for å dekke et antatt daglig behov.

Et annet poeng er at ikke alle spiser nok teoretisk sett uansett om man tar grønnsaker eller ikke i henhold til av noen beregnete verdier.

Noen klarer faktisk ikke å ete nok heller i forhold til slike teoretiske verdier uansett. For en del mennesker er mat stort sett forbundet med store fysiske ubehag, og da er ofte slikt som grønnsaker ekstra ille. Dette uten at undersøkelser kan påpeke annet enn diffus dyspepsi.
Men også slike har ”lov” til å leve på lavkarbo uten at forståsegpåere (sikter ikke til noen her på denne tråden) nærmest i religiøs ekstase snakker om det ideelle kostholdet med proteiner, fett OG grønnsaker slik noen hevder. Faktisk er diverse fordøyelsesproblemer (ikke sykdommer) mer kompliserte enn som så.

Eskimoene klarte det – null grønnsaker
Eskimoene klarte å leve uten grønnsaker eller karbohydrater i det hele tatt. Kroppen trenger ikke tilførsel av karbohydrater. Den lager glukose av fett og proteiner.

Dietten til dem i århundrer var 80 % fett og 20 % protein. Litt bær ble brukt.
Til og med barna fikk denne maten fra 2-årsalderen. Før den tiden hadde de en diett på cirka 58% fett, 12% protein og 30% karbo. Kalt morsmelk.

Ikke fikk de kreft og ikke var de plaget av hjerteproblemer! Det burde de jo ha gjort dersom grønnsaker er viktig for kolesterolet…….
Om eskimoene kunne man si mye mer, men ikke nå. Ps, skjørbuk var ikke noe problem hos dem, men hos eventyrere og ekspedisjoner som fra annen kost og som over lengre tid ikke fikk sitt grønne – ble resultatet ofte fatalt. Egentlig interessant.

Kolesterol – mer omstridt enn ofte opplyst
Ikke alle leger og helseprofessorer deler oppfatningen om fare for hjertesykdommer ved høyt kolesterol (setningen er justert for ”godt” og ”ondt” kolesterol). Man kan vise til undersøkelser som sier det, men man kan også vise til de som sier noe annet.
Det er undersøkelser som viser at på en linje, er det de som ligger i ytterpunktene som mest rammes, altså veldig høyt, men også veldig lavt. Forskere og leger som hevder dette, blir oftest sett på som omstridte. Ok, men husk at fenomenet lavkarbo også blant mange eksperter er mer enn omstridt, så akkurat det betyr ikke så mye.

Dessuten, mitt eget kolesterol har vært tilnærmet likt i over 20 år. Ikke gikk det ned så mye som 0,1 enheter heller da jeg levde vegetarisk i drøye 2 år. Ikke er det høyere nå heller, selv om det grønne begrenser seg til litt hodekål.

Mange leger ville normalt kunne ha tilrådt statiner på nivået, selv om det ikke er noe alamerende høyt. Så hva viser dette?

Så grønnsaker – hva nå!
Ja, si det. Jeg tror at mange vil leve veldig fint uten det, på samme måte som mange lever veldig fint med det!

Hva nå?
Så langt har vi vel alle lagt mer tro enn bevis for dagen. I rettssaker avgjøres saker for det meste etter indisier. Bevis finnes sjelden. Slik sannsynligvis også her.

Det betyr ikke at drøftelsen stopper opp, men fortsette – for poenget er ikke om grønnsaker og lignende er sunt eller ikke. Men likevel bør vi kunne si våre meninger, også sterke meninger.

Skulle noen ikke forstå hvorfor det i det hele tatt drøftes, så betyr ikke det noe. Det er deres problem. Mange her fikk forbedret livskvalitet ved lavkarbo – bare selv det er omstridt for mange.

***