[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av Monen, her.

Jeg vil ikke automatisk tenke at når noen ser på meg så er det fordi jeg er feit..

Jeg tenker også automatisk det... Og jeg merker jeg går veldig i forsvarsposisjon hver gang jeg må gå forbi noen tett intill, særlig om det står 2-3 sammen. og jeg tenker alltid ut en bitende replikk jeg kan møte evt kommetarer med. Egentlig utrolig slitsomt.

Men når det gjelder det at alt skal bli så mye lettere når man blir tynn.... Jeg tenkte det før, men jeg har heldigvis kommet meg ut av det. Jeg bare gikk og ventet på at jeg skulle bli tynn så livet mitt kunne begynne....Mens jeg la på meg mer for hver sultekur/hastekur jeg prøvde.
Og jeg har en veninne som har gått ned maaaange kilo. Hun vil ikke si nøyaktig hvor mange, men jeg vet at det er mellom 40 og 50 kilo. Og hun har det ikke noe bedre med seg selv nå enn hun hadde før. Faktisk var hun mye mer livlig og avslappa et sted midt i mellom der hun begynte og der hun er nå. Jeg tror hun nå har vært tynn såpass lenge at hun har blitt vant til det på en måte, og ikke lenger kan hente selvtillit i det hun har fått til. Så om man ikke kan tro på noen andre sider av seg selv enn det ytre så hjelper det ikke hvor bra man ser ut....

Men selv om jeg føler jeg har ganske god selvfølelse på alt annet enn kroppen, så blir jeg fortsatt overrasket over at jeg faktisk har funnet en hyggelig fyr å være sammen med. Og jeg tar det som en selvfølge at han ikke tenner på meg, og jeg ville ikke blitt det spor overrasket om han fant noen andre og dro sin vei. Og de tingene vet jeg at jeg hadde vært tryggere på med en annen, mindre kropp.