[donjuanwannabe]

Trodde jeg aldri skulle skrive her, men nå må jeg det. Buhuu!

Har leenge veid 90 - 100 kg, men de 2 siste årene har jeg gått opp ganske mye (og jeg klarer ikke å endre vekten, bare litt ned og så alt på igjen). Skulle gjerne vært rundt 80 kg, men må nå være glad hvis jeg kommer meg under 100 kg igjen.

Men jeg gir meg aldri. Har tenkt lenge på å holde meg unna pizza, is og sjokolade for resten av mitt liv, men egentlig kan jeg ikke tenke meg dette... Skal jeg virkelig ikke spise dette mer i hele mitt liv...?

Fordi jeg har ett stort problem med disse matvarene. Jeg klarer ikke å begrense meg. Men når jeg er noen dager uten er jeg som en ny person og er helt uten søtsug. Men det skifter fort. Så det beste hadde vært om jeg kunne innrømmet for megselv at disse matvarene skaper mye trøbbel for meg som gjør at jeg ikke blir slank.

Men valget skulle egentlig være enkelt når jeg tenker på alt jeg går glipp av når jeg er så overvektig og ikke liker megselv i det hele tatt.

Tenk at mat skal være så avhengighetsskapende. Da må jeg kutte ut de matvarene som gjør meg syk, overvektig og avhengig? Nei, så enkelt er det faktisk ikke selv om jeg vet hvor mye det skader meg. Likevel kan jeg ikke tenke meg ett liv uten disse matvarene som gjør meg til en karbojunkie.

Jeg må seriøst tenke på hvilket liv jeg har foran meg som slank istedet for å ikke ha noe liv grunnet at jeg spiser matvarer som holder meg overvektig og ute av stand til å gjøre det jeg har lyst til. Skulle ikke være nødvendig med så mye tankevirksomhet for å velge ett bedre liv for megselv. Men når jeg spiser sjokolade, pizza og is osv så blir jeg så godt humør. Og det er jo sååå godt! Men samtidig blir jeg syk, går opp raskt i vekt og sover 3 timer lengre om morgenen.
Er det verdt det? Ja eller nei...hmm.

Slik er det jeg tenker faktisk. Det er skremmende men slik er det. Jeg velger ett liv som overvektig og nesten isolert fra omverdenen, kort sagt uten ett verdig liv, fordi jeg velger å spise det som gjør meg lykkelig, glad, syk, overvektig og ulykkelig! Hva om jeg kun spiste det som gjorde meg lykkelig, glad, frisk, sunn, slank og lykkelig?



Dette skulle ikke være noen klagemur altså, men jeg ser at det kanskje ble det likevel... Uansett, jeg går i tenkeboksen igjen.