[Summer]

Opprinnelig lagt inn av Aline, her.

Man er imot dødsstraff fordi da senker mann seg ned på deres nivå, men man er for livslang straff. det er mer straff. Men jeg ser ikke helt sammenhengen mellom de to...?

Personlig vet jeg ikke ennå hva jeg synes...
Men er mer galt å ønske noen død, enn å ønske dem pinsel resten av livet?

Man må ha konsekvenser for uønskede elementer i et samfunn. Kriminalitet og vold/drap må få konsekvenser. Hvilke konsekvenser varierer fra samfunn til samfunn. Noen samfunn lever etter det gamle testamentets "øye for øye og tann for tann", dette synes heldigvis de fleste er usivilisert og har andre konsekvenser. Farlige mennesker må holdes adskilt fra resten av verden for å skjerme dem som er "friske", men hvordan og hvorfor er jo et hyppig debattert tema.

Når grusomme hendelser skjer, så trenger samfunnet å reagere både ut i fra at meningmann og berørte parter ofte føler at "rettferdigheten må skje" , og ut i fra at man må skjerme samfunnets borgere. Å si at det er galt å drepe for så å drepe er ikke særlig "oppdragende" på samfunnet. (Dersom jeg sier til min sønn at det er galt å slå, men likevel straffer ham med å slå, så vil han garantert begynne å slå fordi det har vi signalisert at er en passende respons i rette situasjoner). Vold avler vold. Vi kan ikke tilføre et samfunn noe vi ønsker å unngå.

Personlig er jeg mer for KIF (Kriminalomsorg i frihet). At man dømmer lovbrytere av ulike slag til behandling og soning. Og jeg er også for livslang forvaring av de farligste kriminelle, selv om jeg ser det er ressurskrevende og dyrt. Dette fordi jeg mener behandling kan være bra, og fordi mange fengsel er rene forbryterskolen. Man kommer ikke akkurat inn i et heldig miljø gjennom soning.

Når det gjelder krigsforbrytere som Saddam, så synes jeg livslang soning uten kontakt med omverden er en riktig konsekvens, både fordi han kan være farlig og gjøre mye ugang fra der han sitter dersom han får ha kontakt med omverdenen, og fordi å slippe ham ut igjen til å gjøre mer urett mot uskyldige mennesker ikke er særlig bra borgervern.

De fleste har jo et ønske og trang til å få høre at mennesker som har gjort grusomme ting angrer seg. Det hadde jo vært godt for folk å få en slags oppreisning gjennom en unnskyldning, om det så kom etter 20 år i terapi. Det er vel lite sannsynlig at man får det av en som Saddam (han har nok noen psykiatriske diagnoser i tillegg til sin kongnitivt forvrengthet), men muligheten er helt borte med dødsstraffen.

I tillegg, så blir jo dødsstraff å slippe unna å leve med konsekvensene av det en har gjort. Hvorfor skal en kriminell få slippe unna et tungt liv, mens en som er syk ikke får hjelp til å ende livet sitt (aktiv dødshjelp).