[Karin]

Ja vel, jeg har ikke tenkt til å felle en eneste tåre over Saddam, men kanskje for de unge mennene som henrettet ham.

I min tankegang har Saddam fortjent dette og mere til.

Men i Norge liker vi ikke dødsstraff. Det er ikke en god måte å gjøre ting på uansett. Nå er det ingen som tror at Saddam er uskyldig i det han er anklaget for, men han er altså dømt til døden og henrettet pga drap på 152 personer eller noe sånt - de kunne ha stilt ham for retten for et utall av forbrytelser mot menneskeheten, og han ville ha kunnet blitt dømt til døden for dem alle. Han ble f eks ikke dømt for folkemord på kurdere, som han jo vitterlig var skyldig i.

Mannen er jo like død uansett, og om han ble drept for det ene eller det andre er vel ikke så farlig - eller??

Siden han aldri ble dømt for folkemord på kurderne, har ikke kurderne fått noen oppreisning. Det har de rett til, og det har de fortjent, syns jeg.

Nei, jeg feller ikke en tåre pga Saddams død - men på prinsipielt grunnlag er jeg imot dødsstraff. Dermed blir det vemmelig og ekkelt at de der unge mennene med masker på kunne stå der og kaldt og kalkulert ta et annet menneskes liv. Uansett hva det mennesket har gjort.

Det var en dame i Tyskland for noen (ca 20?) år siden som hadde en 7-årig datter som ble voldtatt og drept. Moren skjøt og drepte drapsmannen under rettssaken. Jo, hun fikk noen få års fengsel - husker ikke helt, kanskje var det 7. Men jeg husker godt at jeg tenkte at jeg ville gjort det samme under lignende omstendigheter. Det tror jeg mange vil tenke - vi ville verge våre barn med nebb og klør, ja med bare never. Jeg har mange ganger sagt at om noen hadde skadet mine barn, ville jeg ha kunnet rive dem i småbiter med neglene.

I Irak stod de i kø for det "privilegium" å få lov å drepe Saddam. Jo, man må virkelig forstå det også.

Men i Norge er vi prinsipielt imot dødsstraff. Dermed (og bare av den grunn) må vi fordømme henrettelsen av Saddam.

Ikke av noen annen grunn.