Poden blir bare mer og mer oppskrudd jo mer det nærmer seg jul. Han vet omtrent ikke hvor han skal gjøre av seg, og hopper og spretter og danser, og klarer hverken sitte eller stå i ro. Langt mindre sove. Januar pleier erfaringsmessig å bli sånn: Hæ? Ikke mere gaver? Hele desember har jo vært en eneste lang gavemåned. Med kalender og bursdagsgaver som blir spredd utover og så jul til slutt. Jeg tenker liksom på min egen barndom, og jeg likte jo så godt å ha bursdag i mai. Det var liksom perfekt det. Men jeg tror jammen meg at denne desembermåneden er magisk for poden, og at han får en minst like fin barndomsopplevelse av bursfdager og jul som jeg hadde.