Zoë, jeg forstår så utrolig godt tankegangen din, jeg har det på samme måten selv. Jeg har dessverre ikke hatt luksusen av å føle meg slank siden jeg var i begynnelsen av 20-åra, og selv den gang syntes jeg at jeg var feit. Og nå veier jeg 60 kg mer...

Jeg går i perioder med tanker om at jeg er mindreverdig som menneske fordi jeg ikke klarer å kontrollere noe så enkelt som spisinga mi, og der andre mennesker kan gjemme sin utilstrekkelighet på innsiden viser jeg min i full offentlighet hver eneste dag. Til dom fra andre mennesker. Jeg føler meg stemplet og dømt av hvert eneste menneske som hviler blikket sitt på meg i et millisekund mer enn det vanlige jeg-ser-deg-blikket. Heldigvis gir ikke dette seg utslag i angst, men de tunge tankene preger nok hverdagen min mer enn jeg vil innrømme. Noen ganger kvier jeg meg faktisk for å hente sønnen min i barnehagen, han er så liten og tynn at jeg er sikker på at andre foreldre tror jeg spiser all maten hans....

Det er godt at vi har et forum der vi kan skrive ned følelsene våre, der vi faktisk møter andre som sliter med det samme som oss. Felles skjebne, felles trøst.