[Photobscura]

dette er et av de beste tipsene jeg kan gi, som forsåvidt er litt opp til hver enkelt persons forhold til i dette tilfellet røyking:
venninna mi røyka i flere år, og hun var en skikkelig "koserøyker", jeg hørte aldri henne si "nå trenger jeg en røyk!". hun var mer den som lente seg tilbake etter en god middag og nøt siggen i fulle drag.
da jobben hennes begynte å få et helt nytt nivå av stress og folk begynte å få sparken pga konkursspøkelset, merket hun plutselig at hun røyka mer, og røyken slutta å bli kos, og mer en stresskatalysator. da slutta hun tvert.
poenget med historien er å sette på dagsorden hva røyk, eller andre lignende ting betyr for en. om man gjør det for eget velbehag, eller om det er for å kanalisere negative følelser. om det er det siste, så burde man ta et oppgjør med seg selv.
...desverre så er jeg fortsatt en som koser meg med siggen. sjokoladen var langt lettere å slenge ut av vinduet...