[Siljevanilje]

som dere sikkert fikk med dere så døde jo min kjære morfar 8 okt. og nå har ting stabilisert seg og jeg er vel over den aller verste sorga. og tenker mest på de hyggelige minnene. og idag har vært en veldig tenke-på-morfar-dag. først så kom mor og mormor innom butikken idag og mormor fortalte at hu hadde våknet midt på svarte natta forrige natt, og der lå morfar på siden av henne, som han hadde gjort i over 40 år. hu så på han vel og lenge, der han lå med ryggen til og pustet tungt. så snudde mormor seg for å skru på lyset for å finne tøflene sine for å gå på do, men da var morfar borte og siden hans i senga var så flat igjen. men dere, ikke tenk huff å huff, det gjorde jeg og da jeg hørte dette.

men mormor fikk sjelefred da hun så han, det var jo mannen hennes, er jo den vanligste ting at han lå i senga hennes og hun la seg godt til rette igjen og sov godt til solstrålende begyne å danse i soverommet.

så tenker jeg: det kan jo være at han viste seg for henne. har hørt om ganske mange liknende tilfeller. og at grunnen at han viste seg for henne var at han viste at hun trengte det.

:tørker tårene mine: