Nå kjenner jeg at jeg savner Isac'en min. Jeg går forsattt ikke på de stiene vi vanligvis gikk tur. Det blir rett og slett for ensomt. Jeg måtte avlive Isac i fjor sommer, det er det verste jeg noen gang har gjort..grusomt men helt nødvendig. Trøsten min er at han har det bedre der han er nå, jeg ser han løper rundt på store gresssletter og har det gøy sammen med vennene sine. Tipper han løper rundt og erter løvene (Isac var/er av rasen Rhodesian Ridgeback)