[Nille]

Opprinnelig lagt inn av SuperA, her.

Hvis vekten ikke teller NOE for dere og dere bare vil være glade i dere selv, betyr ikke det at dere egentlig trenger en psycholog mer enn noe annet? (ikke ment å være frekk kommentar, beklager hvis jeg fornærmer noen.)

Jeg blir ikke fornærma, for jeg kan liksom ikke tro at du mener det du skriver ? Mulig jeg har misforstått deg totalt. Og har jeg det beklager jeg. Men:

Mener du virkelig alvorlig at jeg trenger psykolog fordi jeg ikke bryr meg det minste om hva tall vekta viser og er fornøyd med hva jeg ser i speilet og er glad i meg selv ?

Det er etter min mening et bilde på en trygg og glad person - ikke en mulig psykiatrisk pasient.

Mener du virkelig at det er normalt og sunt å henge seg så opp i et tall på en vekt at en starter radikale kurer (her snakker jeg ikke om kostomlegging til sunne kostholdsfilosofier, men kurer ala ananaskurer, eggekurer, div "sykehuskurer" etc. ) for å gå ned x-antall kilo selv om en ser helt OK ut og har normal vekt i forhold til høyde/alder - og ikke klarer å "være venner" med kroppen sin av den grunn ? På grunn av et tall ? Det er mange som gjør det..... I mi bok er det på grensen til spiseforstyrrelse..... i beste fall forvrengt virkelighetsoppfattelse.