[Siljevanilje]

jeg vil også gjerne være med å bidra, med det som opptar meg akkurat nå, morfaren min er syk, faktisk kjempe syk.

han har vært alvorlig syk i 11 måneder nå, det begynte med svulst og påfølgende blødning på hjernen, og lam på hele venstre side, ble operert også strålt, så masse opptrening så fikk han komme hjem i 4 måneder, så utviklet han epilepsi pga en ny svulst en annen plass på høyre hjernedel. de kunne ikke gjøre noe, han fikk sterke kortison tabletter for å holde svulsten liten.

han har vært på pleiehjem på langtids, lenge nå, og idag gikk han inn i koma,
det er kjempe fælt. men jeg har forsonet meg med at han kommer til å dø snart. og jeg synes mest synd på mormor, som er på kanten til et skikkelig nervøst sammenbrudd, og går med angst for at han skal dø når hun ikke er der. og grine hele veien.

og morfaren min som kun er 75 år, det er vel ingen alder for en mann????