Etter erfaringene fra aursjørittet ble det til at jeg karbet opp dagen i forveien og kokte meg tre egg til frokost utenfor teltet. Til mine kameraters store undring. Frokosten bestod i tre egg og en neve valnøtter. Under oppvarmingen følte jeg ikke at det gikk så bra men når startskuddet gikk ble de andre til noen sinker. Syklet jo forbi de andre som ingenting jo. Det gikk ikke lenge før hele feltet på 200 var passert og jeg fikk drahjelp av en som hadde som mål å sykle på fire timer. etter fem kilometer begynte vi å ta igjen de som startet fem minutter før oss. Ned første terrengpartiet lot jeg sykkelen trille så fort den ville og det førte til at jeg passerte 30 stk ned den bakken. Men krankarmen løsnet så når jeg kom til gåpartiet stoppet jeg for å skru til den og måtte skru fire omdreininger så det var vist på hektet at ikke skruen var borte. Etter gåpartietvar det ingen motstand i pedalene, da hadde kjedet hoppet av så da måtte jeg hekte kjede på igjen. Midtveis drog jeg kjennselen på vidar og fant ut at han lå godt an i forhold til ifjor. Ropte til han at det går bra ser jeg. Jada, sier han, men når startet du? Jeg ropte tilbake at jeg hadde startet ti minutter etter ham. . Rett før Rosinbakken ble det tungt for meg og ønsket vidar god tur videre . I rosinbakken stoppet jeg for å smøre kranklageret som bråkte så fælt. og jeg slet meg opp syklende på sykkelen. vannposen var lekk så jeg måtte stoppe på storåsen for å øse oppi mer vann i drikkeposen. Nedover mot mål gikk det greit så lenge jeg ikke trødde for hardt og passerte mange nedover de tekniske partiene og kom i mål så sliten som jeg ikke har vært på mange år. Jeg var så sliten at jeg hadde lyst til å la tårene trille. Og tiden den ble 4.08. 27minutter bedre enn ifjor. Til og med i rosinbakken som jeg hadde vært så sliten syklet jeg raskere enn ifjor enda ifjor syntes jeg rosinbakken var ett av de beste partiene mine. Da jeg tok ut kranklageret fant jeg ut at det var så ødelagt at jeg ikke klarte å snu den med fingrene. Skal tro hva tiden hadde blitt om kranklageret hadde vært i orden