Så var sommerns store begivenhet over. Grenserittet 2006. 3000 påmeldte. 36 grader i skyggen. Åtte mil gjennom skogen fra Strømstad til Halden.

Etter to mil var jeg så godt som tom for alt - motivasjon, energi, pågangsmot, fullføringsvilje. Merka at jeg etter en halvtime var helt alldeles tom og irritert. Sendte avgårde de jeg hadde sykla sammen med da vi kom til 4 mil, for jeg hadde tenkt å bryte, for andre år på rad.

Da de stakk videre, gikk det en liten jævel i meg, jeg satte klokka mi til å pipe hvert 10. minutt for å minne meg på å drikke , og hver 25. minutt for å spise. Og så sykla jeg videre.

Da jeg kom til 6 mil, der jeg brøt i fjor, og skjønte at jeg hadde krefter igjen, grina jeg en liten skvett, og tråkka videre. Kom i mål etter 6 timer og 18 minutter, bare 4 timer etter vinneren - men 1 minutt raskere enn jeg sykla for to år siden.

Jeg har regna på det, og funnet ut at jeg drakk nesten 11 liter væske i løpet av sykkelrittet - like fullt veide jeg 5 kg mindre da jeg kom hjem, enn jeg gjorde på morgenen da jeg dro. Hørte jeg kjapp slankekur? (nei, jeg hørte dehydrering).

Så, om ikke denne historien har skremt dere for mye, kan dere jo melde dere på og sykle neste år Det skal Ebbamor og jeg (hehe, sant vi skal, Ebbamor?).

Og bare så det er sagt, jeg er J***** fornøyd med å ha gjennomført det.