[nalana]

Virker som diskusjonen begynner å dabbe litt av, men jeg kan allikevel ikke dy meg for å komme med en ny innfallsvinkel. Jeg er også en av dem som har litt problemer med å ta komplimenter og kommentarer om vektnedgang og flinkhet, men bakgrunnen for det er ikke den samme som er mest diskutert her.
Det jeg synes er verst, er å få høre at jeg er flink nå, som klarer å gå ned i vekt. Jeg blir nesten rasende inni meg, men klarer som regel å ikke bryte ut med det, for jeg tror ikke det er vondt ment. Det skjyldes nok mest uvitenhet. Uansett, det som gjør meg så nedfor, er at det var søren meg før jeg var "flink" (liker heller ikke dette ordet i denne sammenhengen, men det er ikke den delen av diskusjonen jeg vil ha tak i nå), for da slet jeg i årevis med lite og mager mat, mosjonerte i timevis og sultet og var virkelig standhaftig uten nevneverdige resultater. Så jeg synes det blir et hån mot den tøffe perioden i mitt liv å si at jeg er flink nå, for nå har jeg det godt med både maten og meg selv, fordi jeg har funnet en løsning og ikke behøver hverken å sulte eller slite meg fordervet for å prøve å gå ned i vekt.